Handlings- og økonomiplan 2025 - 2028

2.1 Innledning

Handlings- og økonomiplan 2025 - 2028 beskriver hovedtrekk og rammer for den planlagte virksomheten for Elverum kommune for de kommende fire årene.

Handlingsplanen beskriver plangrunnlaget og vesentlige aktiviteter i kommunen og lokalsamfunnet. Økonomiplanen viser de økonomiske rammene for den samme fireårsperioden fordelt på investeringer og drift med detaljert budsjett for det første året i perioden, 2025.

2.2 Handlingsplan 2025 - 2028

2.2.1 Bakgrunn

Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).

Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

• Klima og energi
• By- og bygdeutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskaping og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2025.

(Illustrasjonsbilde)

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

2.2.2 Klima og energi

Klima- og energiplanen - temaer og tiltak

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024 - Utslippsreduksjoner – Karbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet i planperioden.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal (nå Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd - SØIPR).

Arbeidet i SØIPR holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet.

Klima- og energiarbeidet for perioden 2025-2028 planlegges med tiltak en har ressurser til å prioritere og som er i samsvar med ambisjoner i klima- og energiplanen for perioden 2020 - 2024 samt ut fra den fornyelse av klima- og energiplanen som er planlagt for perioden 2025-2028.

Som ett av flere underlag for å drive klimatilpasningsarbeid, både i planlegging, ordinær drift og med tanke på beredskapsarbeid; er det i 2021 gjennomført et kartleggingsarbeid i samarbeid med øvrige Sør-Østerdals- kommuner gjennom prosjektet «Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Sør-Østerdal».

Prosjektet ble gjennomført med Asplan Viak AS som prosjektleder, rapport foreligger.

Klimabudsjett Elverum kommune

Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig
at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett.

Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.» Klimabudsjettet skal synliggjøre og konkretisere ytterligere innsatsen som skal gjøres i perioden for at målene for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen skal nås.

Klimabudsjettet inneholder også utvalgte tiltak som gir energibesparelser eller indirekte utslippskutt, og tiltak og virkemidler som ikke har latt seg kvantifisere - men som like fullt anses viktig.

Klimabudsjettet skal oppdateres årlig for å finne nye, treffsikre tiltak slik at klimamålene nås. Det er viktig at kommunen samhandler på tvers av egne virksomheter, med innbyggere, organisasjoner, frivillige og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter i dette arbeidet.

Alle tiltak som er vist under er avledet fra Klima- og energiplanen – jfr. de områder med aktuelle tiltak som er listet opp i kapitlet over - først etter vurdering av hvilke som synes mest realistisk å få gjennomført og dernest hva som gir størst effekt.

Elverums klimamål

Kommunens klima- og energiplan har følgende hovedmål: Elverum skal innen 2030:

1. Redusere i kommunens årlige klimagassutslipp med 50 prosent tilsvarende 30.000 tonn CO2-ekvivalenter, jfr. 2017-nivå.
2. Øke årlig langsiktig binding av CO2 i stående skog og i langsiktige trebaserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO2-ekvivalenter jfr. 2017-nivå.

Det er fortsatt i hovedsak klimamål nummer 1 som Elverum kommune setter søkelys på i denne femte utgaven av klimabudsjettet.

Det er for det første fordi det er på dette målet klimagassberegninger mottas fra Miljødirektoratet, og som derved gjør det mulig for å etablere et klimaregnskap. Dessuten er konvensjonen at klimabudsjett er knyttet til utslippsreduksjon og ikke karbonbinding.

Status for klimagassutslipp i Elverum

Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for de direkte klimagassutslippene innenfor norske kommuners grenser, det vil si eksklusive indirekte utslipp og brutto tall eksklusive karbonbinding.

Dersom man legger indirekte utslipp til verdiene for de direkte utslipp får man klimafotavtrykket. Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Elverum for perioden 2009 til 2022. Tall for 2023 forventes mot slutten av 2024.

Figur: Sektorfordelt utslipp pr år i Elverum.

Framskrivninger

For å nå klimamålet om 50 % kutt innen 2030 relatert til 2017-utslippene, må 33 000 tonn CO2- ekvivalenter reduseres frem til 2030, tilsvarende ca. 3.300 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Samlet utslipp i Elverum i 2017 var 70 867 tonn CO2-ekvivalenter, og har de siste årene slik figur viser ligget på cirka 70.000 tonn CO2-ekvivalenter – det vil si tilnærmet status gjennom 5 år. Målsatt reduksjon for perioden er 13.200 tonn CO2-ekvivalenter – med andre ord, målene nås ikke med de virkemidler en rår over lokalt. 

Vurderingen er at målene for klimagassreduksjoner hovedsakelig må komme gjennom nasjonal politikk. Det forventes drahjelp fra ny teknologi og statlige reguleringer i årene frem mot 2030. FNs klimarapporter forventes å bidra til å akselerere både de nasjonale og internasjonale reguleringer på området, i og med at klimaendringene går raskere og blir mer intense enn hva som tidligere er lagt til grunn, og at noen av trendene nå er irreversible. 

Klimabudsjettet som er satt opp for Elverum peker på tiltak og aktiviteter som Elverum kommunes egen virksomhet skal bidra med for å nå disse reduksjonen. Disse alene er marginale, og meget langt fra tilstrekkelig for å nå målet. Samfunnet ellers (næringsliv, private husholdninger o.a.) må bidra for at målene skal nås. Kunnskaps- og informasjonsformidling i kombinasjon med uttalte og praktiserte holdninger til saken blir viktig.

I budsjettet er også inkludert tiltak som ikke er kvantifisert og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dette tilsier større utslippsreduksjoner enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2025

Tiltakene i klimabudsjettet er delt inn i to ulike tabeller ut fra kategorisering, og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak ikke lar seg utslippsberegne, betyr ikke at tiltaket nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifisert utslippene.

Klimabudsjettet vil forhåpentligvis kunne forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.

Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabell under gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne utslippsreduksjon. «Utslippssektor» i tabellen henviser til hvilken sektor det er forventet at en effekt oppnås, samsvarende med Miljødirektoratets beregninger. I Elverums 2025-budsjett er det kun beregnet tiltak som gir utslippskutt i veitrafikksektoren.

Tabell: Klimabudsjett Elverum - Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Utviklingen i andel el.-biler for kommunen begrenses av svært begrenset investeringsmulighet. Anslaget er at kommunen vil ha 40 el.-biler, tilsvarende 28 prosent av antall enheter i bilparken i 2025.

Andre tiltak som understøtter utslippsreduksjoner

Tabellen under viser tiltak og virkemidler som det ikke er grunnlag for å beregne klimagasseffekten av per nå (direkte utslipp), men som forventes å gi utslippsreduksjoner i perioden.

Dette kan være fordi vi er på utredningsstadiet, eller fordi arbeidet med å beregne utslippsreduksjoner blir for komplisert eller for kostnadskrevende for oss.

Enkelte tiltak som reduserer indirekte utslipp og bidrar til karbonbinding er også inkludert her fordi at de er enkle å gjennomføre og er viktig for å bevisstgjøre og gjennomføre det grønne skiftet.

Tabell: Klimabudsjett Elverum - Tiltak med ikke kvantifiserte utslippsreduksjoner.
 

2.2.3 By- og bygdeutvikling

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2025 – 2028 en godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Planen ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i kommende planstrategi (pågående prosess høsten 2024) vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ av befolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baserer seg på følgende:

• Byplan 2030
• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
• Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og kontinuerlig pågående reguleringsarbeid
   

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

• Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – i de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis søkes realisert og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger.
  
  Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling som grunnlag for investeringer i privat sektor, og kommunens egen evne til å investere. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Terningmoen og Rena garnisoner og Høgskolens (som er undervegs til formell godkjenning til universitet) utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen.
  
  I 2025 vil kommunen ha oppdatert kommuneplanens arealdel for arealene utenfor byplanens grense, som følge av gjennomført prosess gjennom 2023 og 2024.
   
• Byggesaksbehandling – arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med LEAN.
   
• Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og utbygging. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling.
  
  Det registreres at det ved inngangen til planperioden (høsten 2024) er regulert for relativt mange og relativt store utbyggingsprosjekter i sentrum av byen. Per 2024 er det fortsatt svært lav aktivitet i byggebransjen i Elverum, som ellers i Norge, som følge av eskalerte byggekostnader, høyere rentekostnader enn de tidligere år og svekkelse i folks privatøkonomi. Det forventes at dette vedvarer inn i 2025, med en mulig oppgang inn mot 2026.
   
• Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet.
  
  Utbyggingsområdet Ydalir med klimanøytralitetsambisjonene (jfr. kommunens og selskapets deltakelse i forskningsprosjektet Zero Emission Neighbourhood som avsluttes i 2024) har hatt og vil ha et særskilt fokus i årene fram mot 2030, for å sikre utbygging i området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage.
  
  Per 2024 er det noe, men begrenset byggeaktivitet i regi av de utbyggere som har opsjoner på utbyggingsarealene i Ydalir, av årsaker som nevnt over. Det er forventet at dette vil vedvare også i 2025, men forhåpentligvis løsne i 2026 og videre framover mot 2030.
   
• Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby. Trestrategi for Elverum er utviklet gjennom 2021 og godkjent av kommunestyret. Dette er en revisjon av det som tidligere var Treveilederen for Elverum, og vil være en styringsparameter for utbygginger de kommende år. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
   
• Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke - attraktivitetsarbeidet. Kommunens selskap Elverum Vekst har gjennom årene 2020 - 2024 kommet godt i gang med driften i henhold til selskapets vedtekter (jfr. stiftelsen i 2019) og egen utviklet strategi. Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum.
  
  Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum. I regi av selskapet er det iverksatt et stedsposisjoneringsprosjekt for Elverum i løpet av 2024, med tidshorisont for en 5-års-periode. Initiativet vil bli markedsført som «Elverum +» og har bakgrunn som redegjort for her.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden vært et relativt høyt investeringsnivå i- og rundt Elverum. Det er gjort betydelige investeringer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum.

I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i ny skole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne), allaktivitetsarena ved Elverum Ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum.

Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være svært begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019/2020.

Det er tiden for å høste av gjennomførte investeringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.
 

2.2.4 Samferdsel og infrastruktur

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer slik som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning og datanettverk.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen har lagt grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen (se i Virksomhetsplanen). Denne planen er under fornying gjennom 2023 og 2024 for en ny periode fram mot 2030.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for kommende periode – 2024 – 2027.

I løpet av vårhalvåret 2021 ble Trafikksikkerhetsplan for Elverum for perioden fram mot 2025 utviklet samt godkjent i kommunestyret. Planen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for den kommende planperioden.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
• Byplan 2030
• Hovedplan vann og avløp (PDF, 803 kB)
• Strategisk plan: Trafikksikkerhet i Elverum – 2021 - 2025 (PDF, 3 MB)
• Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og til enhver tid pågående reguleringsarbeid

Følgende tiltak prioriteres i 2025 - 2028:

• Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
   
• Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til gode faglige resultater over år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste.
  
  Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det så langt planlagt investeringer for i størrelsesorden 25 - 30 millioner kroner per år. Se egen oversikt over planlagte investeringer i virksomhetsplanen under (tjenesteområdet teknisk drift).
   
• Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 - 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog).
  
  Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden som bidrag til å betjene renter og avdrag på andre tunge investeringer som er gjort for kommunen og nødvendig reduksjon av gjeldsgraden. Aktivitetene på dette området i planperioden vil derved være på et minimumsnivå – jfr. oversikt over investeringsprosjekter og vedlikehold i økonomiplandelen.
   
• Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage.
  
  I 2020 - 2022 er parken ved Gammelbrua på Vestad, Triangelparken og Elveparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Det er ikke planlagt investeringsprosjekter av betydning på dette området for planperioden 2025 - 2028.
   
• Bredbåndutbygging – «Bredbånd til alle», er et viktig mål for den digitale infrastrukturen i kommunen. Bredbåndsdekningen vil med de planer som foreligger være tett opp til 100% innen 2025 for de 1750 husstandene på bygdene i Elverum som ikke får tilbud fra kommersielle aktører.
  
  Effekter av bredbåndsutbygging er mange, slik som økt bolyst, økt tilgjengelig til internett/nett tilgang/hjemmeskole for skolebarn og studenter, forbedrede rammevilkår for næringsutøvelse, mulighet for hjemmekontor, forbedret grunnlag for alle typer digitale tjenester – blant annet velferdsteknologiske tjenester.
   
• I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene har.
  
  Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter i henhold til en egen kommunestyregodkjent samarbeidsavtale (juni 2021) i de kommende årene. Videre har Elverum kommune på lik linje med de øvrige samarbeidende kommunene tilsluttet seg nullvekstmål for klimagassutslipp fra personbiltrafikken fram mot 2035 – jfr. eget kommunestyrevedtak våren 2023.
  
  Denne forpliktelsen inngår som en del av strategien for å posisjonere Mjøsbyenregionen for særskilte statlige investeringsmidler innenfor samferdselssektoren – jfr. andre regioner i Norge som har hatt byvekstavtaler/regionvekstavtaler. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene. Les mer om Mjøsbyen her.
  
   

2.2.5 Verdiskapning og næringsutvikling

Samfunnsområdet har per høsten 2024 to strategiske planer som ligger til grunn for virksomheten:

• Strategisk plan: Attraktivitet for Elverum – næring, bosted og besøk – 2021 - 2026 (PDF, 2 MB)
• Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 - 2021 (PDF, 2 MB)

Den strategiske planen: Attraktivitet for Elverum ble godkjent i kommunestyret i september 2021, og ligger til grunn for det arbeidet som skal gjøres i den kommende perioden for å ruste Elverum til et mest mulig konkurransedyktig lokalsamfunn for næringsutøvelse, som sted å bo og leve og som sted å besøke. 

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklingsperspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor og er partner i KS sitt internasjonale samarbeid. Planen for det internasjonale arbeidet i Elverum er under fornyelse gjennom 2024 for en ny periode 2025 - 2028.

Kommunens spissede del av attraktivitetsarbeidet, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar i det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.
Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
• Attraktivitetsplanen (PDF, 2 MB)
• Byplan 2030
• Strategisk plan for internasjonalt arbeid 2018 - 2021 (PDF, 2 MB)
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og enkeltsaker

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2025 -2028:

• Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for de kommunalt eide selskapene Elverum Vekst AS, Flerbruksanlegget AS, Elverum Energi AS, Nordavind DC Sites AS, Tunet AS og Terningen Arena Idrett og Kultur AS - alle med formål, roller og ansvar som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i -og for kommunen - slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
• Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet hos Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
• Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
• Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
• Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant gjennom HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
• Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. Forsvaret er en stor aktør i Elverumsregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk – jfr. blant annet det arbeid som gjøres gjennom felles forvarskoordinator for Elverum og Åmot kommuner. Nasjonale planer innebærer at Forsvaret vil stå for en relativt betydelig vekst i Elverum i kommende år. Elverum kommune har per 2024 etablert en egen koordineringsgruppe for de tjenester kommunen yter i egen organisasjon og gjennom eide selskaper for å koordinere tjenestene godt i tilknytning til den betydelige opptrappingen av forsvarsvirksomheten som vil skje i Elverum i kommende 10-års periode.
• Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet for å sikre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.
• Bidra til å utvikle Elverum Næringsforening som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.

2.2.6 Natur, kulturmiljø og landskap

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag til forvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser.

Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø - enhet for landbruk og miljø har et særlig ansvar for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet må gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig.

Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området, det er imidlertid kapasitetsutfordringer med tanke på å iverksette et slikt arbeid.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
• Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2025-2028:

• Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren.
• Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 ble arbeidet sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert trestrategi.
• All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en stor skogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m3 tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF. Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.
   

2.2.7 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel av virksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 - 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

• Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum 2023 – 2027 (PDF, 2 MB)
• Strategisk plan: Oppvekst i Elverum 2023 – 2027 (PDF, 2 MB)
• Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum – 2019 - 2023 (PDF, 2 MB)
• Strategisk plan: Integrering i Elverum – 2015 - 2019 (PDF, 807 kB)
• Strategisk plan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2023 – 2027 (PDF, 4 MB)
• Strategisk plan: Veteraner i Elverum – 2019 – 2023 (PDF, 3 MB)
• Strategisk plan for kultur 2024 – 2028 (PDF, 679 kB)

Det har vært endringer i lovverk, både innen helse, sosial og oppvekt, for å lovfeste at kommuner må arbeide mer tverrfaglig i arbeidet rettet mot barn og unge, og deres familier.

I kommende planperiode vil kommunen måtte intensivere og investere sitt tverrfaglige arbeid for å sikre lovoppfyllelse. Kommunen er i ferd med å utvikle en modell for å identifisere og følge opp utsatte barn og unge basert på bedre tverrfaglig innsats (BTI).

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019/2020, i nytt helsehus, i bo- og omsorgssenter, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal benyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur.

De neste årene må det holdes søkelys på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2025 - 2028:

• En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie, mestring og omsorg, barnehage, skole og sosial fortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2024» på de aktuelle tjenesteområdene.
• Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
• Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
• Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, Elvebris, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

2.2.8 Økonomiplan 2025 - 2028 med årsbudsjett 2025

2.2.8.1 Innledning

Kommunen skal årlig utarbeide en fireårig økonomiplan og årsbudsjett for kommende år. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige.

Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2025 – 2028 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2024 – 2027). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført.

Endringer som kommunestyret har vedtatt eller ikke selv kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer fra statsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andre budsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer som ikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

2.2.8.2 Mål og premisser

2.2.8.2.1 Generelt

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer, bevilgninger, mål og premisser. Innledningsvis er kommunens planprosesser beskrevet. I planprosesser blir sentrale myndigheters føringer gjennom lover og forskrifter ivaretatt. Det er utarbeidet egne sektor- og fagplaner der det er krav om -eller behov for dette (jfr. kommunens planverk).

Økonomiplanen gjelder for 4 år, med forpliktende årsbudsjett for det første året i perioden. Årsbudsjettet er korrelert til virksomhetsplanen, som på tilsvarende måte utgjør første år i Handlingsplanen. Virksomhetsplanene er utarbeidet for tjenesteområdene (se eget kapittel under) og viser blant annet mål og premisser for kommende år.

Budsjettpremisser består av:

• Tekniske budsjettforutsetninger er ytre rammebetingelser for budsjettet som kommunestyret må legge til grunn ved fastsettelsen av budsjettet. Dette kan være forutsetninger om pris- og lønnsvekst, rentenivå og andre parametere.
• Premisser er kommunestyrets forutsetninger og mål for hvordan bevilgningene til sektorer og staber skal disponeres. Eksempler på slike premisser kan for eksempel være: en forutsetning om at det innen eldreomsorgen skal det være x antall institusjonsplasser fordelt på langtids- og korttidsopphold. Det skal være x antall plasser i kommunale barnehager, mv.

I neste kapittel “Statsbudsjett” er noen av de tekniske budsjettforutsetninger beskrevet. Premisser for bevilgningene til sektor og staber er beskrevet i virksomhetsplanene.

2.2.8.2.2 Statsbudsjett

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om Statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre.

Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Tabell: Elverum kommune - Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt (prok 2405).

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøren for 2025 er i forslag til statsbudsjett satt til 12,75 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret som Stortinget vedtar. Endringer i frie inntekter i planperioden har ikke tatt hensyn til prognoser for endringer i innbyggertall og demografi som er beskrevet innledningsvis.

2.2.8.2.3 Demografi

Tidligere år er det blitt lagt inn prognose for befolkningsframskriving for beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden. Erfaringer tilsier at tilsvarende endringer i utgifter er vanskelig å beregne. Ved framskriving av budsjettrammer er det ikke tatt hensyn til forventet endringer i utgiftsbehov.

Tabellen nedenfor viser innbyggertall/demografi som er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter og utgifter i planperioden.

Tabell: Utviklingen i innbyggere og demografi, tallene viser hva som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2025 og resten av planperioden.

2.2.8.2.4 Lønns- og prisvekst

Økonomiplanen for 2025 –28 og årsbudsjettet 2025 er budsjettert i 2025-kroner. Grunnlaget for lønns- og prisvekst fra 2024 til 2025 ligger på det nivået som Statsbudsjettet legger til grunn. For 2025 er kommunal deflator på 4,1 prosent.

Forventet lønnsvekst er på 4,5 prosent. Lønnsveksten består av et overheng (2,3 %) fra året før budsjettåret og en forventet lønnsvekst i budsjettåret (2,2 %). Overhenget er budsjettert på sektorene og stabene, mens forventet lønnsvekst i budsjettåret er budsjettert på en sentral post. For 2025 er lønns- og pensjonsreserven budsjettert med 26,6 millioner kroner. Dette er midler som blir fordelt ut på sektorer og staber når lønnsoppgjøret våren 2025 er kjent.

Forventet prisvekst er på 3,5 prosent. Sektorer og staber har fått sine rammer justert for noen kjente prisendringer, men det er ikke gitt økning for generell prisstigning på varer og tjenester.

2.2.8.2.5 Eiendomsskatt

Vedtak om eiendomsskatt, bunnfradrag og skattesatser er premisser som vedtas av kommunestyret selv - i en egen sak. Inntektene kommunen får inn fra eiendomsskatt kommer fram på en egen linje i bevilgningsoversikt – drift.

Takstgrunnlaget for de fleste boliger er det samme som skatteetatens formues grunnlag, mens takstgrunnlaget for boliger som ikke har formues grunnlag og andre type eiendommer fastsettes av egen takstnemnd.

Takstgrunnlag er en forutsetning som kommunen selv ikke kan påvirke. Endelig takstgrunnlag blir kjent når skatteetaten er ferdig med sine beregninger av formues grunnlag for kommende skatteår, og når takstnemnda har gjort sine vedtak i februar neste år.

I tabellen nedenfor er tallgrunnlaget for beregning av eiendomsskatteinntekter i 2025 og resten av planperioden.

Tabell: Beregningsgrunnlag for eiendomsskatt planperioden (Beløp i 1 000 kroner).

Vedtak om eiendomsskatt gjøres av kommunestyret. I den saken vedtas også skattesatsen for de forskjellige eiendomstypene.

Den lokale reduksjonsfaktoren som fikk virkning fra 2017 kan fjernes fra og med skatteåret 2027. En fjerning av lokal reduksjonsfaktor vil gi et potensiale for økte inntekter på ca. 15 millioner kroner.

2.2.8.2.6 Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfolddirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egenhånd i fem-årsperioden. Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene.

Første året er tilskuddet for hver flyktning på 202 000 kroner (250 500 kroner for enslige voksne og 194 300 kroner for enslige mindreårige), andre året 259 200 kroner for deretter en gradvis reduksjon til 74 800 kroner i år fem.

I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person. Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2024 og økonomiplanperioden.

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på cirka 400 000 kroner som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

I bevilgningsoversikt drift ligger integreringstilskudd og konsesjonsavgifter på linjen for «Andre generelle driftsinntekter».
 

2.2.8.2.7 Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlings lån, ansvarlige lån og andre utlån.

Tabellen viser nivået i kroner.

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

2.2.8.2.8 Utbytter

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. En forutsetning er at selskapene går med overskudd og har nok egenkapital til å dele ut utbytte.

Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Østerdal Kraftproduksjon AS. Det forventede nivået på årlig utbytte fra Elverum Energi AS er justert opp til 20 millioner kroner, dette etter en dialog med ledelsen i selskapet.

Nivået forutsetter høyere priser enn det som var normalt før energimarkedet kom i «ubalanse» da det ble krig mellom Russland og Ukraina. Dersom prisene går tilbake til det «normale» vil nivået på utbytte fra Elverum Energi AS justeres ned igjen.

I tillegg er det innarbeidet 0,7 millioner kroner i utbytte som følge av forvaltning av 15 millioner kroner som selskapet fikk i kompensasjon da nettsentralen ble lagt ned i Elverum. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i.

Som kunder i Sparebank 1 Østlandet og Gjensidige forsikring mottar vi kundeutbytte. De siste årene har dette ligget på cirka 0,3 million kroner. Dette nivået er videreført i denne økonomiplanen.
 

2.2.8.2.9 Konsesjonskraft

Elverum kommune tar ut 2 263 MWh i konsesjonskraft fra Skjefstadfoss kraftverk. Uttak gjøres via et finansielt oppgjør med Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS).

Dette uttaket gir Elverum kommune inntekter, men det vil også redusere inntektene til ØKAS og dermed nivå på utbytte til eiere. Det er en avtale med Nord Østerdal Kraftlag, som er medeier i ØKAS, om et økonomisk bidrag for å kompensere deres reduserte inntekt.

For 2025 er det lagt inn en konsesjonskraftpris på 41 øre kWh, som vil gi Elverum kommune en netto inntekt på 0,9 million kroner.

2.2.8.2.10 Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå for perioden 2025-2028 som ligger i låneporteføljen 31.12.2024.

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Renteutgifter knyttet til nye låneopptak i 2025 og resten av planperioden er ikke med i tabellen over. Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser avdrag det budsjetteres med for perioden 2025-2028 og beregnet minimumsavdrag.

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

2.2.8.3 Endringer i budsjettforutsetninger (grunnlagsendringer)

Ved budsjettering er det noen forhold som administrasjon og kommunestyret selv ikke kan påvirke og som må innarbeides i budsjetter for kommende år.

Forhold som kommunen selv ikke kan påvirke er blant annet lønns- og prisvekst, endringer i myndighetskrav (lovpålagte oppgaver), endringer i demografi og brukersammensetning mv.

I grunnlagsendringer ligger også helårsvirkning av tiltak i gjeldene økonomiplan eller andre kommunestyrevedtak gjennom året (egne saker eller tertialrapporter).

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige sektorer og staber. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hver sektor og stab. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år.

Summen av alle grunnlagsendringer er på netto 135 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser hva som er lagt inn av grunnlagsendringer for den enkelte sektor og stab.

Tabell: Grunnlagsendringer fra 2024 til 2025 fordelt på sektorer og staber.

Det er gjort endringer i budsjettering av pensjonsutgifter fra tidligere år som har medført at alle budsjettrammer for sektorer og staber har fått en økning fra 2024 til 2025. Fra 2025 vil samtlige utgifter knyttet til premieinnbetalinger komme til syne ut på sektorer og staber. Rammen for pensjonsutgifter på felleskapitlet er redusert med 74,6 millioner kroner.

Grunnlagsendringer består også av lønn- og prisreguleringer. Lønnsoppgjør våren 2024 er innarbeidet med 53,6 millioner kroner.

Grunnlagendringer for hver sektor og stab er kommentert i eget vedlegg til handling- og økonomiplanen.

2.2.8.4 Nye driftstiltak

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. I en situasjon med god økonomi vil det være lettere å innarbeide nye driftstiltak. Med en svært anstrengt økonomi er det kun blitt innarbeidet nye driftstiltak som kommunen må gjennomføre for å sikre en sunn og forsvarlig drift.

Tabell: Nye driftstiltak.

Kommentarer til nye driftstiltak

1. Skjønnsmidler for arbeid med omstillinger

Kommunen har et stort behov for omstilling for å kunne levere forsvarlige tjenester til innbyggerne innenfor gitte økonomiske rammer, både på kort sikt (1-4 år) og lang sikt (8-10 år). Samtidig har kommunen et svært begrenset økonomisk handlingsrom.

Statsforvalteren har innvilget kommunen skjønnsmidler som skal benyttes til å sikre kapasitet til gjennomføring av nødvendig omstilling. Å gjenopprette økonomisk balanse med bærekraftige tjenester som på sikt gir kommunen et handlingsrom krever omstilling som involverer og forplikter hele organisasjonen.

Arbeidet med omstillingen gjennomføres i 3 faser med jevnlig dialog med statsforvalter og politisk ledelse. (Tiltaket er ytterligere beskrevet i del 3 Virksomhetsplanen).

1. Analysefase – målet er å få en felles forståelse for omstillingsbehovet og fremskaffe beslutningsgrunnlag for valg og prioriteringer av omstillingstiltak ut over salderingstiltak som er redegjort for i del 2.
2. Planleggingsfase – målet er å utforske mulige tiltak og definere mål og rammer for omstillingen.
3. Gjennomføringsfasen – målet er å gjennomføre omstillingstiltak i henhold til plan, realisere gevinster og sikre forsvarlige tjenester.

Mål med tiltaket:

• Levere forsvarlige tjenester til innbyggerne innenfor gitte økonomiske rammer
• Gjenopprette økonomisk bærekraft

Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket:
Organisasjonen har ikke kapasitet til å gjennomføre nødvendige og tilstrekkelige tiltak for å gjenvinne økonomisk bærekraft uten tiltaket. Dette vil føre til en ytterligere forverring av den økonomiske situasjonen og kommunens evne til å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå til innbyggerne.

2. IKT- kjøp av tjeneste for sikkerhetsovervåking av kommunenes IKT-infrastruktur.

Kjøp av tjenester for 24/7 sikkerhetsovervåkning av kommunenes IKT-infrastruktur (servere, PC-er, iPad). Tjenesten inkluderer det å etablere, drifte og vedlikeholde tjenester for sikkerhetsovervåking i kommunens systemer, samt bistand til å oppdage og håndtere sikkerhetstrusler.

Tjenestene leveres av en norsk leverandør med erfaring fra kommunesektoren. Rammeavtalen er framforhandlet av Digi Innlandet og Digi TV på vegne av 52 kommuner og 2 fylkeskommuner i Innlandet, Telemark og Vestfold.

Mål med tiltaket:

• Etablering av gode sikkerhetsløsninger for å oppdage og håndtere sikkerhetstrusler.

Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket:
Større sannsynlighet for at uønskede hendelser innen informasjonssikkerhet inntreffer og at det eventuelt vil ta lengre tid å gjenopprette til normal drift.

3. TEKMIL- bydel Vestad

I området mellom Glomma og jernbanen på Vestad skal det på sikt utvikles en ny bydel med vekt på boligbygging. Arbeidet har blitt startet flere ganger uten at en har kommet i mål. Det ligger likevel mye godt utredningsarbeid fra tidligere mulighetsstudier for området.

For at kommunen skal kunne gi forutsigbarhet til nye utbyggere i området, er det behov for å få på plass en områdereguleringsplan. Til dette arbeidet er det behov for å innhente en del konsulenthjelp til utvikling av en områdereguleringsplan.

Dersom kommunen ikke får på plass en overordnet helhetlig områdereguleringsplan vil de private aktørene kunne fremme et privat planforslag for et begrenset område. Det vil da være vanskelig å ivareta en helhetlig utvikling og ikke minst få på plass rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av nødvendig infrastruktur i området.

«Frimerkeplanlegging» egner seg ikke for et så sentralt og viktig område i byen. Her kreves det at kommunen tar styringen og får på plass den overordnede strukturen (grå-/blå-/grønnstruktur), slik at de private kan utarbeide detaljreguleringsplaner innenfor kvartalene og sine egne eiendommer.

Mål med tiltaket:

• jf. Byplan, forsterket av nye utviklere på Vestad og delvis Forsvarets økte aktivitet i Elverum

Konsekvenser av å ikke gjennomføre tiltaket:
Tilnærmet 0-utvikling på Vestad

4. TEKMIL- ATP prosess

Elverum kommune ønsker å starte prosessen med en areal- og transportstrategi i samarbeid med Innlandet fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet.

Avtalebasert prosess som vil pågå over en to-årsperiode og skal munne ut i en tydelig og forankret strategi med tilhørende samarbeidsavtale for utviklingen av transportsystemet sett i nær sammenheng med ønsket byutvikling i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet startes høsten 2024, og skal i hovedsak pågå i 2025 og 2026, og så vil det være behov for noe midler til oppfølging i årene etter det. Vi må stille med en viss stillingsprosent, og midler til innkjøp av konsulenttjenester for utarbeidelse av rapporter for ulike faggrunnlag.

Dersom kommunen ikke får startet dette samarbeidsprosjektet med fylkeskommunen og de andre aktørene forventes det at dagens vegsystem i all hovedsak vil forbli uendret og kommunen vil ha utfordringer med å bli prioritert inn i Fylkeskommunens og Statens vegvesen sine planer og budsjetter (inklusive NTP).

For å kunne løse trafikkutfordringene i Elverum må kommunen etablere denne samarbeidsarenaen, slik at løsninger for riksveger, fylkesveger og kommunale veger kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Dette viser erfaringer fra ATP-prosesser i byer som Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger.

Mål for tiltaket:
Saken er godt kjent og belyst for kommunedirektøren. Det avholdes møte med Innlandet fylkeskommune ultimo juni, og saken drøftes politisk etter ferien.
Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket:

5.  Kultur – bruktsalg for barneklær og utstyr

Endringsforslag vedtatt av kommunestyret.

2.2.8.5 Bevilgningsoversikt - drift (før tiltak)

I tabellen nedenfor er bevilgningsoversikt – drift – etter innarbeiding av grunnlagsendringer.

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift før tiltak.

Når alle grunnlagsendringer er innarbeidet er det stort avvik mellom inntekter og utgifter. Uten korrigerende tiltak er netto driftsresultat i 2025 negativt med 26 millioner kroner, og etter avsetninger og bruk av bundne fond er det merforbruk på 27 millioner kroner.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen, og det må vedtas salderingstiltak for å komme i balanse – se kapittel under. Utgifter må reduseres og/eller inntekter må økes.
 

2.2.8.6 Salderingstiltak

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering. Hensikten med salderingstiltak er å sikre kommunen en bærekraftig økonomisk utvikling.

I dette ligger målet (kravet) om å budsjettere med positive netto driftsresultater og avsetninger til fond for å håndtere uforutsette hendelser, likviditet og midler til egenfinansiering av investeringer.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens netto utgifter i 2025 og for planperioden.

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen 2025 – 2028.

Kommentarer til salderingstiltakene

1. TEKMIL – Redusere drift og vedlikehold av maskiner
   Nedjustert drift – Arealplan, Landbruk og miljø, VPA og Teknisk sjef.
   Konsekvenser: Reduserer mulighetene for kurs, reisevirksomhet, bevertning, faglitteratur, overtid og IT-utstyr. Reduserer vedlikeholdet av utstyrsparken. Ved å utsette vedlikeholdet, øker risikoen for større utstyrsmessige påkostninger senere, men vurderes allikevel som minst inngripende tiltak, budsjettsituasjonen tatt i betraktning. Betinger at sektorsjef faktisk bidrar direkte på selvkostområdet i den prosentvise størrelsen som belastes. Denne enheten har nytilsatt enhetsleder, og det vurderes gjennomførbart at sektorsjef bidrar 10% ved enheten, slik at posteringen er i henhold til selvkostforskriften.
2. TEKMIL – Redusert beredskap vinterdrift
   Ved å ta ned varigheten av beredskapen på vinterdrift med 2 uker i hver ende av vintersesongen, vil vi klare redusere kostnaden til entreprenøren med 250 000 kroner
   Konsekvenser: Økt risiko for at snøfall ikke blir brøytet bort, og at glatte veger ikke blir strødd, på tidlig-/senvinteren. Ved uheldige værsituasjoner vil det bli redusert fremkommelighet på kommunalt vegnett.
3. TEKMIL - innføring av ny parkeringsordning fra 01.04.2025
   Parkeringsavgift innføres tre måneder tidligere enn planlagt. (Planlagt fra 1. juli) Dette medfører parkeringsinntekter i tre måneder mer enn budsjettert, men er avhengig av at utplassering av nye p- automater og andre tilpasninger er ferdigstilt innen 1. april. Det kan være noen utfordringer knyttet til denne fremdriften, både anleggsteknisk og administrativt, men den inntektsmessige oppsiden ligger i å få på plass systemet så fort som mulig.
4. TEKMIL – Justert inntekt parkering i sentrum
   Kommunestyret vedtok en endring i parkeringsavgifter med følgende verbalforslag (2): Komite for Plan-Eiendom gis i oppdrag å utforme nye parkeringsbestemmelser for kommunale parkeringsplasser i sentrumsområdene av Elverum by. Det forutsettes at det legges opp til en god dialog med andre relevante samarbeidspartnere. Arbeidet gjennomføre og sluttføres 1. halvår 2025.
5. Eiendomsstaben - bemanningsreduksjon driftstekniker
   En stilling som driftstekniker reduseres i forbindelse med naturlig avgang.
   Konsekvenser: Medfører ytterligere effektivisering av eiendomsdriften, samt at eiendomsstaben i mindre grad har mulighet til å bistå sektorer og staber med servicetjenester knyttet til den enkelte sitt brukeransvar. Fokuset blir å utføre tiltak i henhold til driftsplan, hvor internkontroll, drift av tekniske anlegg, samt vedlikehold av utomhus og utbedring av feil og mangler blir prioritet 1. Behov for omrokkering internt i enheten Drift for å sikre lik belastning.
6. Eiendomsstaben - bemanningsreduksjon teamleder vedlikehold
   60 prosent stilling som teamleder vedlikehold reduseres i forbindelse med naturlig avgang med virkning fra 1. juli 2025.
   Konsekvenser: Reduseres som følge av begrenset vedlikeholdsbudsjett. Enhetsleder drift og vedlikehold/prosjektleder overtar oppgavene i tilknytning til funksjonen vedlikeholdsplanlegging.
7. Eiendomsstaben - redusert energiforbruk
   Tettere energioppfølging som sikrer mer likt inneklima i byggene, men også gjennomsnittlig 1 grad lavere innetemperatur i byggene slik at innetemperaturen holdes på maksimalt 21 grader.
   Arbeidstilsynets veileder tilsier for ordens skyld at innetemperaturen i lokaler med lett arbeid skal være innenfor 19-26 grader.
   I tillegg er det planlagt å gjennomføre holdningskampanje i sektorer og staber med tanke på å spare energi, herunder lukke vinduer, slå av lys, unngå å bruke vifteovner mv. Kampanjen vil også rette seg mot aktiv bruk av skraperister og renholds soner, samt låse bygg etter endt bruk.
   Konsekvenser: Tiltaket bidrar til å spare energikostnader sammenlignet med referanseåret 2023, og fordeler seg med 80 prosent fjernvarme og 20 prosent strøm.
8. Eiendomsstaben - ytterligere redusert omfang avtale vaktselskap
   Eiendomsstaben har monterte overvåkningskameraer ved flere av kommunens formålsbygg som følge av spesielt hærverk utført utenfor arbeidstid. Som følge av dette, samt den utfordrende økonomiske situasjonen kommunen er i, forslås det å redusere leveransen ytterligere i avtalen som omhandler patruljerende vakthold.
   Konsekvenser: Tiltaket bidrar til å redusere årlig kostnad ytterligere, jamfør vedtak i Handlings- og økonomiplan 2024-2027. Tiltaket innebærer likevel at vaktselskapet rykker ut ved utløst alarm.
9. Eiendomsstaben - redusert vedlikeholdsbudsjett
   Den økonomiske situasjonen tilsier at eiendomsstaben må redusere opprinnelig budsjettramme med 1 prosent. Ut fra hva som er levert av tidligere salderingstak knyttet til eiendomsdriften er det nå ikke annen mulighet enn at reduksjonen tilsvarende 786 600 kroner tas fra et allerede marginalt vedlikeholdsbudsjett.
   Konsekvenser: Tiltaket medfører økt risiko for stengte bygg da gjenstående vedlikeholdsbudsjett til formålsbygg etter salderingen vil utgjøre cirka 6,7 millioner kroner. Dette skal ivareta 145.938 m2 bygningsmasse, og innebærer gjennomsnittlig 46 kr/m2 til vedlikehold av formålsbygg. NKF anbefalte i 2013 å avsette 170 kr/m2 til vedlikehold av bygg for å unngå ytterligere etterslep. Tallet er nå oppjustert til 200 kr/m2, og innebærer at budsjettnivået i 2025 vil bidra til ytterligere økt vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 22 millioner kroner per år.
   KS-vedtak: Kommunestyret reduserte innsparingen med kr 500 000, og øremerket kr 65 000 for oppgradering av ungdomsklubb ved Sørskogbygda skole i 2025.
10. Eiendomsstaben - overtakelse av beredskapssenteret
    I leieavtalen med Elverum kommunale Industribygg AS (EKI) inngår en klausul om at Elverum kommune når som helst kan overta eierskapet til Beredskapssenteret med tilhørende lånegjeld. Lånegjelden pr. 31.12.2024 vil utgjøre 66 144 148 kroner.
    Konsekvenser: Tiltaket bidrar til å redusere leiekostnaden som består av renter, avdrag samt areal- og administrasjonstillegg til EKI. Ved at kommunen har gunstigere lånefinansiering, samt at kommunen unngår betaling av areal- og administrasjonstillegg til EKI, bidrar dette til innsparing per år. Tiltaket medfører at EKI får 559 000 kroner i reduserte inntekter per år til drift av selskapet (areal- og adm. tillegg).
11. Skole - matpenger SFO
    Etter forskrift for skolefritidsordning i Elverum kommune §12 fastsettes priser for matpenger av kommunestyret og priser for opphold og matpenger i SFO gjøres normalt gjeldende fra 1.8. i budsjettåret.
    Matpenger i SFO skal dekkes gjennom foreldrebetaling. Med bakgrunn iblant annet økte matvarepriser er det foreslått en større økning i matpenger, normalt gjeldende fra 1.8.2025. Dersom matpengene reguleres fra 1.2.2025 vil dette få effekt i fem måneder ekstra i budsjettåret og dette foreslås som et engangstiltak for å hente inn en eksisterende underdekning
    Konsekvenser: Tiltaket gir inndekning for matpenger og mulighet til å gi næringsrik og riktig mat i SFO. Ingen konsekvenser for ansatte. Virkningstidspunkt gjør at det kan endres i fakturering uten negative effekter ved etterfakturering.
12. Skole - sentralisert autismetilbud
    Tiltaket vil gi et sentralisert tilbud lignende kompetanseenheten på Vestad til elever med autismespekterdiagnoser. Det har vært en økning i elever med autismediagnoser og flere krever til dels stor tilrettelegging og 2:1-bemanning, og det vil øke videre. Fullt belegg på kompetanseenheten og en annen type elevgruppe gjør at det ses som hensiktsmessig å utrede et tilbud ved en annen skole. Tiltaket kan gi et mer effektivt tilbud med større kvalitet.
    Effektiviseringseffekten skyldes at man kan samkjøre lignende behov og tilrettelegging som i dag opprettes på flere barneskoler, og vil gjelde både lønnskostnader, arealbruk og andre kostnader ved tilrettelegging. Kvaliteten kan økes ved å ha høyere spesifikk kompetanse som er mer robust ved fravær, større muligheter for tilpasninger i lokaler og utstyr, samt større grad av deltagelse i fellesskap.
13. Skole - redusert vikarbudsjett
    Redusere vikarbudsjett fra 1,9 prosent til 1,2 prosent av fastlønnsbudsjettet til hver enkelt skole med virkning fra 1.1.2025. Historiske regnskapstall har vært ca. 1,9 prosent, justert for utgifter til faste vikarer etter opplæringsloven § 17-7. Fast vikarressurs, 2 prosent av ordinær undervisning, kommer i tillegg til vikarbudsjettet.
    Konsekvenser: Ved noe fravær blir det ikke gjennomført spesialundervisning og elevgrupper kan bli sendt hjem om det ikke er bemanning til å gi et forsvarlig skoletilbud. Det kan gis tilbud organisert som hjemmeoppgaver eller digital undervisning i flere tilfeller for å opprettholde lovkrav om undervisning. KS-vedtak: Kommunestyret reduserte salderingstiltaket med 931 000 kroner.
14. Skole - kutt i innkjøp av digitale læremidler
    Ettårig reduksjon i budsjettet for kjøp av digitale læremidler. Avtalene løper i hovedsak gjennom skoleåret og gir derfor virkning fra august 2025 til juli 2026.
    Konsekvenser: De digitale læremidlene gir i stor grad mulighet for variert og tilpasset undervisning med god tilrettelegging for lærevansker ved f.eks. opplest tekst, visuell visning med mer. En reduksjon gir færre muligheter for å gi et godt og tilpasset undervisningstilbud. Økt belastning på lærere ved utforming av undervisning og materiell, samt mindre muligheter for tilpasning og oppfølging av enkeltelever.
15. Skole - kutt i lekeapparater
    Ettårig reduksjon av budsjett for vedtatt tiltak med lekeapparater på skoleområder. Kommunestyret har vedtatt en plan for midler til utskifting av lekeplassutstyr etter at mange helsefarlige apparater har blitt fjernet over år uten erstatning.
    Konsekvenser: I mindre grad uteområder som innbyr til lek og aktivitet, både i og utenfor skolegården. Det vil forsinke arbeidet med å få skoleområder som svarer til kravene om uteområder som innbyr til variert lek og aktivitet.
16. Skole - reduksjon av årsverk BOI (Enhet for bosetting og introduksjon)
    Redusere 0,5 stilling som fagansvarlig ved BOI. Stillingen er vakant i dag og reduksjonen kan ha effekt fra 1.1.2025.
    Konsekvenser: Redusere 0,5 stilling som fagansvarlig ved BOI. Stillingen er vakant i dag og reduksjonen kan ha effekt fra 1.1.2025.
17. Barnehage - endre vedtektsfestet åpningstid
    Redusere åpningstid med 30 min slik at det er større bemanning når det er flest barn til stede og behov for vikarer ved fravær reduseres.
    Konsekvenser: Kan oppleves som mindre fleksibelt tilbud for foreldre. Ansatte vil oppleve større personalressurs gjennom arbeidsdagen og tiltaket kan bidra til å forebygge fravær. Flere ressurser mer konsentrert vil øke muligheten til å innfri økende kvalitetskrav til tjenesten.
18. Barnehage - bytte til billigere lisens for foreldrekommunikasjon
    Bytte til billigere lisens for foreldrekommunikasjon
    Konsekvenser: Økonomisk innsparing, færre programvarer å forholde seg til ved å benytte utviklet funksjonalitet i Visma. Ansatte må lære seg nytt system.
19. Barnehage - frikjøp folkehelseprogram
    Frikjøp av ansatte til utviklingsarbeid i tråd med strategisk plan Oppvekst i Elverum med ekstern finansiering.
    Konsekvenser: Tilskudd bidrar til å finansiere prioritert utviklingsarbeid i sektoren. Reduserer samlet kapasitet til ytterlige utviklingsarbeid.
20. Barnehage - nedtrekk 1 årsverk
    Redusere 1 årsverk spesialpedagog
    Konsekvenser: Stillingen har vært vakant i en lengre periode. Dagens volum av vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage med krav om kompetanse som spesialpedagog håndteres uten å erstatte vakant stilling.
21. NAV - redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp
    Gjennom analyse av Kostra-tall og sammenligning med andre NAV-kontorer i nærheten, ser vi at gjennomsnittsutbetaling per hovedklient per måned er høyere i Elverum. NAV vil derfor arbeide for å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp i forhold til rundskrivet: Jfr. Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV av 2012, sist revidert 31.07.24 som sier i kap 4.18.1.4: "Tjenestemottaker skal sikres et forsvarlig livsopphold, samtidig som stønadsnivået motiverer til å skaffe inntektsgivende arbeid, delta i kvalifiseringsprogram, arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter som kan fremme overgang til arbeid".
    Konsekvenser: Tiltaket kan medføre økt antall klager, støy, sjikane av ansatte, trusler og vold. Dette vil øke vår arbeidsmengde i forhold til klagebehandling, avvik og belastninger på ansatte og ledere, samt nedprioritering av andre arbeidsoppgaver.
22. Kultur - reduksjon rådgiverstilling
    Kapasitetsreduksjon sektor for kultur, rådgiver kultur
    Konsekvenser: Får ikke levert innenfor følgende tjenester/må levere med et lavere nivå:
    -    Politisk saksbehandling.
    -    Oppfølging av kommunale planer og vedtak.
    -    Tilrettelegging for aktivitet og dialog med kulturlivet.
    -    Prosjektledelse med økonomistyring.
    -    Prosessledelse av større og mindre oppgaver.
    -    Ulike løpende oppgaver innen allmenn kulturfeltet, her også oppfølging av kommunens kunst og - deltakelse i lokal kunstkomite ved bygg.
    -    Lavere nivå på fellestjenester for virksomhet kultur.
    Dette vil ha konsekvenser for lag og foreninger og det kunstneriske miljøet i byen, som igjen kan påvirke Elverum By sitt omdømme og attraktivitet. Ingen ansatte berøres da stillingen har vært holdt vakant siden 2022.
23. HMO - redusere bruk av overtid
    Sektoren har i flere år hatt større utgifter til overtid enn det som har vært budsjettert. I 2025 er budsjettet økt med cirka 7 millioner kroner slik at totalt budsjett er 9,19 millioner kroner fordelt på 30 avdelinger. Tiltaket innebærer å redusere bruk av overtid med cirka 22 prosent der det er mulig uten at det medfører uforsvarlige tjenester. Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid, og oppstår av ulike årsaker.
    Det kan være pasientsituasjoner og stor mengde arbeidsoppgaver som gjør at den ansatte ikke kan gå fra jobb når vakta er ferdig. Ved behov for å forskyve en ansatt fra en vakt til en annen, utløser dette forskjøvet tillegg eller overtid. Ved behov for innleie på grunn av fravær, ledig stilling eller behov for spesifikk kompetanse, kan det være vanskelig å skaffe vikar uten at dette medfører overtid. Det kan også være behov for at den ansatte må følge pasient gjennom en sykehusinnleggelse som utløser overtid.
    Bruk av overtid er regulert i Arbeidsmiljølovens kap. 10, og i Hovedtariffavtalen.
    Konsekvenser: Redusert bruk av overtid kan medføre at det vil være færre ansatte på jobb, og at enkelte oppgaver må utgå. Dette kan for eksempel være hjelp til dusj, rengjøring, aktiviteter, kurs og opplæring. Det kan også medføre endret tidspunkt pasienter/brukere mottar tjenester, for eksempel kan det medføre at pasienter/brukere får hjelp til å stå opp senere og at de vil måtte legge seg tidligere enn vanlig. Ansatte vil kunne oppleve økt arbeidspress, noe som kan medføre økt fravær på sikt.
    KS-vedtak: Kommunestyret økte salderingstiltaket med kr 500 000.
24. HMO – barneverntjenesten – redusere kjøp av forebyggende tiltak
    En av oppgavene til barneverntjenesten er å bistå i hjemmet med forebyggende tiltak der det er mulig. Grunnet høyt sykefravær kjøpes mange av de forebyggende tiltakene fra private leverandører. Arbeid med å redusere sykefraværet og overbemanning vil sette tjenesten i bedre stand til å gjennomføre flere av disse tiltakene selv og redusere kjøpene.
    Det legges inn en saldering med 1 million kr på forebyggende tiltak. Det er usikkerhet knyttet til tiltaket fordi det vil ta tid før vi ser effekten av redusert fravær og overbemanningen. Det kan også være at behovet for forebyggende tiltak i hjemmet øker i 2025.
    Konsekvenser: Ansatte i barneverntjenesten gjennomfører selv flere forebyggende tiltak i hjemmet.
25. HMO - ferievikar – avvikling av enkeltdager 5 ferieuke
    Jf. ferieloven plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår (alminnelig feriefritid). Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet.
    I flere år har sektoren hatt som praksis å avvikle ferien gjennom uttak av 4 hele uker, og lagt til rette for at ansatte kan avvikle enkeltdager den siste ferieuka. For å beregne hvor mange feriedager den enkelte kan ta ut har følgende formel vært benyttet: antall vakter i turnusperioden/antall uker i turnusperioden x 5 uker = antall arbeidsdager med ferie. Der antall feriedager for eksempel blir 24,1 har antall dager blitt avrundet oppover hvert år.
    Arbeidsgiver ønsker at man runder opp og ned annet hvert år, og ned i 2025. Dette vil kunne gi en innsparing for 2025 på cirka 1,8 million kroner annet hvert år. Tiltaket må drøftes med organisasjonen. Konsekvenser: Ingen konsekvenser for tjenesten. Ansatte får lovpålagt ferie, men beregning av antall feriedager rundes ikke opp hvert år, men annet hvert år. Tiltaket må drøftes med organisasjonene.
26. HMO - utdanningspermisjon gis ikke med lønn i 2025
    Det vil ikke bli innvilget nye søknader om utdanningspermisjon med lønn i 2025. Dette vil medføre redusert behov for innleie ved lønnet permisjon, og budsjett reduseres med 300 000 kroner.
    Konsekvenser: Ansatte vil få redusert mulighet til å ta videreutdanning, og sektoren blir forsinket med å nå mål i kompetanseplanen. Tiltaket vil kunne påvirke omdømme for helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
27. HMO - redusere bruk av vikarbyrå
    Sektoren vil se på løsninger for å redusere bruk av vikarbyrå. Arbeid med å kartlegge oppgaver og kompetansebehov er i gang i flere avdelinger i institusjonstjenesten, og hjemmebaserte tjenester. Ekstern innleie av personell skal benyttes som en siste løsning for å sikre forsvarlig bemanning.
    Budsjett reduseres med 2 millioner kroner.
    Konsekvenser: Helse- og omsorgstjenesten skal være forsvarlig, og bruk av kompetanse må sikres til rett pasient/bruker til rett tid. Organisasjonene vil involveres i arbeid med å finne løsning.
    KS-vedtak: Kommunestyret økte salderingstiltaket med 1 millioner kroner.
28. HMO - Effekt av KS-vedtak 061/23 - lederavlønninger
    Endringsforslag vedtatt av kommunestyret.
29. Personalstaben - redusere felles pott avsatt til juridisk bistand og BHT
    Det er avsatt 500 000 kroner per år til uforutsette personalsaker med behov for juridisk bistand/advokathjelp eller arbeidsmiljøsaker med utvidet behov for bedriftshelsetjenesten (BHT) på tvers av hele organisasjonen. Her ser vi mulighet for å redusere potten med 100 000 kroner.
    I håp om at det ikke kommer større krevende saker - kan berøre hvilken sektor som helst. Konsekvenser: Dersom det skulle komme større, krevende personalsaker med stort behov for juridisk bistand - eller spesielle tiltak fra BHT - vil vi kunne komme i en situasjon hvor vi får utgifter vi ikke har budsjettdekning for.
30. Personalstaben - videreføring av redusert stilling
    En rådgiver har hatt redusert stilling til 80 prosent i 2024 av familiære/sosiale årsaker. Det kommer ikke under den lovbestemte retten til redusert stilling jf. AML §10-2(4), men søknaden ble innfridd både for å imøtekomme den ansattes behov og for å kunne bidra med en besparelse for budsjett 2024. 80 prosent stilling har fungert bra for alle parter og etter ønske fra den ansatte legges dette som et tiltak også for 2025. Vi ønsker ikke å legge dette som saldering for hele perioden, kun for 1 år om gangen da det er avhengig av stabens totale kapasitet.
31. Service- og IKT-staben - redusere bruk av betalt annonsering
    Redusere bruk av betalt annonsering og erstatte dette med bruk av digitale kanaler og plattformer til en lavere kostnad.
    Konsekvenser: Tiltaket anses ikke å ha noen konsekvenser for tjenesten og/eller ansatte, men krever bevissthet rundt bruk av digital annonsering.
32. Service- og IKT-staben – valggjennomføring
    Tiltaket innebærer å halvere antall stemmekretser/valglokaler fra seneste valg og redusere antall forhåndsstemmesteder til kun ett fast lokale for ordinær forhåndsstemmegivning. Forhåndsstemme- giving i tidligere stemmekretser/valglokaler videreføres ikke. Forhåndsstemmegivning på helse- og omsorgsinstitusjoner, høgskole og militærforlegning gjennomføres som tidligere. Det samme gjelder ambulerende hjemme stemmegivning.
    Tiltaket vil blant annet redusere behovet for kostnader knyttet til organisering, bemanning, opplæring og materiell.
    Konsekvenser: Tiltaket anses ikke å ha konsekvenser for ansatte, men arbeidsomfang og behov for personell knyttet til valggjennomføring vil bli redusert. Tiltaket anses å fortsatt kunne gi et godt tilbud til kommunens innbyggere til å kunne avgi sin stemme. Tiltaket legger til rette for at stemmegivningen fortsatt kan foregå på en fullt ut betryggende måte.
33. Økonomistaben – bemanningsreduksjon
    Økonomistaben har arbeidsoppgaver innen regnskap, innfordring, lønn, budsjett og rapportering. Dette er produksjonsoppgaver og oppgaver som støttefunksjon overfor øvrige sektorer og staber. Det arbeides kontinuerlig med effektivisering og rasjonalisering av arbeidsoppgaver og rutiner. Arbeidet har gitt resultater og behovet for antall ansatte er redusert.
    Når ansatte slutter gjøres det en konkret vurdering om det er behov for å rekruttere inn ny medarbeider. Effektivisering av oppgaver handler om å arbeide smartere. Rasjonalisering av oppgaver handler om å slutte med oppgaver. Kontinuerlig arbeid med effektivisering og rasjonalisering av oppgaver og rutiner gjør at det er vanskelig å være helt konkret på konsekvenser for tjenesten og ansatte. Det er summen av endringer over tid som gjør at vi nå ser muligheten til å redusere bemanningen når det i løpet høsten slutter en rådgiver i en 60 prosent stilling.
    I økonomistaben er det fire rådgivere (3,6 årsverk) som bistår sektorer og staber med budsjettering og rapportering, samt finans (lånopptak og rullering sertifikatlån mv). Effektivisering og rasjonalisering av oppgaver er gjort på flere områder i økonomistaben, og for å redusere antall rådgivere vil det også flyttes noen oppgaver til regnskap. Endringene som er gjort skal også ha redusert arbeidsbelastningen til ledere med budsjett og økonomiansvar i sektorer og staber. Gevinsten i sektorer og staber er vanskelig å hente, og effekten er mer tid til annen ledelse.
    Tiltaket kan vurderes som en grunnlagsendring, men ettersom endringene også kan oppfattes som negativt for tjenesten og ansatte meldes det inn som et salderingstiltak.
    Konsekvenser: Reduksjon i bemanning gjør staben mer sårbar, og ved fravær kan det bli redusert tilgjengelighet. Dette vil igjen kunne medfører at brukere opplever at kvaliteten på tjenesten går ned.
34. Økonomistaben - redusere bruk av overtid, forbruksposter og kurs
    Redusere og stramme inn på bruk av overtid, kompetansehevende tiltak og innkjøp av tjenester. Rammen på tiltaket er satt til 1 % av økonomistabens netto budsjett for 2025.
    Konsekvenser: Når det arbeides overtid vil det være tillegg som utbetales, men timene må avspaseres. Det vil redusere kapasitet og tilgjengelighet når det avspaseres, men også frister som ikke er lovpålagt kan bli forskjøvet. Dette kan være interne frister for purringer, utsending av fakturaer, rapporter mv. Det å redusere kompetansehevende tiltak setter krav til egeninnsats for å tilegne seg kompetanse uten å reise på kurs og seminarer. Dette vil også kunne bidra til redusert nettverksbygging og dialog med andre kommuner, som kan være nyttig for å utvikle egne rutiner så vi produserer tilfredsstillende kvalitet så rasjonelt og effektivt som mulig.
35. Økt utbytte fra Elverum Energi AS
    Etter en dialog med ledelsen i Elverum Energi AS er det innarbeidet årlige utbytter fra selskapet på 20 millioner kroner. Dette er 7 millioner kroner mer enn det som har ligget i tidligere utbytteplaner.
    Konsekvenser: Ingen konsekvenser utover at dette midler som forutsetter stabilt høye strømpriser og dersom prisene går ned vil utbytte på dette nivået kunne svekke selskapets egenkapital.
36. Felles- økt overføring fra KF kommuneskoger
    I styrets forslag til årsbudsjett for 2025 og økonomiplan 2025-2028 er det lagt opp til 1,5 millioner kroner i årlige overføringer til Elverum komme.
    Konsekvenser: Ingen konsekvenser utover at dette midler som forutsetter stabilt høye priser på tømmer og massevirke og dersom prisene går ned vil overføringer på dette nivået kunne svekke foretakets egenkapital.
37. Fjerning av lokal reduksjonsfaktor, eiendomsskatt
    Den lokale reduksjonsfaktoren som ble innført i 2017 kan fjernes fra og med skatteåret 2027. Fjerning av lokal reduksjonsfaktor vil, sammen med reduksjon av utgifter, bidra med å sikre en sunnere kommuneøkonomi i årene 2027 og 2028.
38. Felles - Justering av gebyrregulativ
    Kommunestyret vedtok økning i gebyrinntekter og vedtok et verbalforslag (3):
    Komite for Plan-Eiendom gis i oppdrag å utforme nye parkeringsbestemmelser for kommunale parkeringsplasser i sentrumsområdene av Elverum by. Det forutsettes at det legges opp til en god dialog med andre relevante samarbeidspartnere. Arbeidet gjennomføre og sluttføres 1. halvår 2025.
39. Økt rammetilskudd fra endelig statsbudsjett 2025
    Endringsforslag vedtatt av kommunestyret.

2.2.8.7 Bevilgningsoversikt - drift

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift.

Tabell: Netto driftsresultat

Netto driftsresultat 2025 er svært lite tilfredstillende med kun 4,9 millioner kroner. For årene 2026 - 2028 er netto driftsresultat noe bedre, men heller ikke tilfredsstillende i forhold til økonomiske mål og handlingsregler i kommunens økonomireglement.

Avsetninger til eller bruk av fond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser status i disposisjonsfond med de forutsetninger som er innarbeidet i årsbudsjettet for 2025 og resten av planperioden.

Tabell: Udisponerte disposisjonsfond.* Korrigert beholdning i henhold til signalene i tertialrapport nr. 2-2024.

Handlingsregelen i økonomireglementet sier at kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4 prosent av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Beholdningen av udisponerte fondsmidler er ikke tilfredsstillende, og handlingsregelen er ikke fulgt.

Dekning av tidligere års merforbruk

Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes inn i 2025 og økonomiplanperioden.

2.2.8.8 Bevilgningsoversikt - drift netto

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt - drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser netto bevilgninger til sektorer og staber.

Tabell: Bevilgning drift – netto fordelt på sektor og stab.

Tabellen over viser økonomiske bevilgninger til sektorer og staber i årsbudsjett for 2025 og planperioden 2026- 2028. Tidligere var bevilgninger fordelt på tjenesteområder som gikk på tvers av sektorer og staber. Med tjenesteområder menes grupper av tjenester kommunen yter til forskjellige målgrupper i samfunnet.

Alle tjenesteområder har egne virksomhetsplaner (se eget kapittel under). I virksomhetsplanene beskrives hvilke tjenester som inngår, målgrupper for tjenestene, mål for tjenesteproduksjonen, hvordan tjenesteproduksjonen er organisert og planlagt utviklingsarbeid i budsjettåret. Noen sektorer produserer på få tjenesteområder, andre sektorer og staber bidrar med tjenester på mange forskjellige tjenesteområder.

Tabellen nedenfor viser tjenesteområder som de enkelte sektorer og staber bidrar med tjenester på.

Tabell: Tjenesteområder hvor sektorer og staber bidrar med tjenester.

2.2.8.9 Bevilgningsoversikt - investering

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt - investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert. 

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering.

 Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommentert i bevilgning til investeringer - prosjekter.

2.2.8.10 Bevilgningsoversikt investeringer - prosjekter

I Handlings- og økonomiplanperioden 2025 -2028 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under.

Tabell: Brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2025 -2028.

Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektfase. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd.

Se forklaring i teksten i tabellen under.

Kommentarer til investeringsprosjektene

1. TEKMIL – Vann og avløp
   Løpende investeringer i tråd med Hovedplan vann og avløp i perioden 2025-2028.Kommentar: Selvkost; finanskostnader dekkes 100 prosent av inntekter og fond. Investeringsbeløp er å forstå eksklusiv merverdiavgift.
2. TEKMIL - Avgiftsparkering
   Åtte nye parkeringsautomater i forbindelse med Avgiftsparkering.
3. EIENDOM- Utskifting av kvikksølvholdige lamper og ventilasjonsaggregater (ENØK)
   Dette er et samlet ENØK-tiltak som omfatter utskifting av utfaset belysning og erstatning av 15 gamle ineffektive ventilasjonsanlegg med lav gjenvinningsgrad.
   Lovendring om utfasing av kvikksølvholdige lyskilder tredde i kraft i 2023, og etter 1. september 2023 selges ikke vanlige lysstoffrør, kompaktlysrør og halogenlamper i Norge. Nå er også lagrene hos leverandører tomme, og innebærer at mange lamper allerede er uten lys i kommunale formålsbygg.
   Lampene erstattes med LED-teknologi som har lengre levetid og bruker mindre energi.
   En del gamle ventilasjonsanlegg går fortsatt både uten og med liten grad av gjenvinning. Det anbefales å utfase/erstatte 15 av disse anleggene med nye anlegg som har stor grad av gjenvinning av varmen. I kalkylen for innsparing ligger en estimert strømpris på 1,20 kr/kWh.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Det opprettholdes tilstrekkelig med lys i kommunale formålsbygg slik at tjenesteytere kan bruke lokalene som forutsatt innenfor gjeldende nye lovkrav. LED-belysning gir også en besparelse med tanke på strømforbruk. I tillegg gir nye ventilasjonsanlegg med varme gjenvinning en energibesparelse samtidig som vi har mulighet til å optimalisere og forbedre inneklimaet. Prosjektet bidrar til å oppfylle mål i klima- og energiplanen med redusert CO2 utslipp.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Det begynner å bli mørkt i byggene da vi ikke får kjøpt lyskilder til eksisterende lamper, og lampene vil heretter stå uten lys. Det vil føre til stengte lokaler. Ventilasjonsanlegg med liten eller ingen grad av varme gjenvinning er dårlig økonomi med tanke på unødig energiforbruk.
4. EIENDOM – Rehabilitering av Hanstad skole
   Behovet er utredet iht. KS-vedtak 078/24. Prosjektet omfatter ombygging av klasserom til lærerarbeidsplasser, omlegging av utvendige takflater bygg CDEF, oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg, etterisolering og utskifting av vinduer. I tillegg etablering av renholdssentral med tilhørende varemottak som bidrar til at arealet i underetasjen bygg BC kan avstenges.
   Det er medtatt nytt inventar for cirka 3,8 millioner kroner inkl. mva.
   Ny belysning for hele bygningsmassen er ikke medtatt da den inngår i prosjektet "Utskifting av kvikksølvholdige lamper og ventilasjonsaggregater", hvor samtlige lysarmaturer må oppgraderes til led- teknologi. Kostnaden knyttet til Hanstad skole utgjør cirka 2,2 millioner kroner.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen:
   I løpet av 2024 har arealet i 2. etasje bygg AB blitt frigjort og avstengt som følge av at bibliotek og mediatek er reetablert i 1. etasje. Dette arealet utgjør 349 m2. Etter at nye lærerarbeidsplasser er etablert vil også underetasjen i bygg BC bli frigjort med tilhørende reduksjon av eiendomsdriften. Arealet utgjør 503 m2.
5. EIENDOM – Utbygging og ombygging av Vestad skole
   Behovet er utredet iht. KS-vedtak 078/24. Prosjektet omfatter tilbygg i 3 etasjer inkludert underetasje. Bygget inneholder 5 klasserom med tilsvarende antall grupperom, samt et nytt naturfagrom, garderober, toaletter og teknisk rom. I tillegg lager, renholdssentral og avfallsrom som ivaretar skolens samlede behov. Totalt areal til nybygg utgjør cirka 1730 m2.
   Eksisterende areal som må ombygges er også utredet og innebærer ombygging av cirka 360 m2. Blant annet må eksisterende renholdsrom ombygges for å få etablert "toalettbase" for elevene. Løsningen innebærer med andre ord omdisponering og gjenbruk av romarealer som blir erstattet i tilbygget. Slik sett får man økt kapasiteten i eksisterende bygg med garderober for lærere, toaletter til elevene, samt reetablert kunst- og håndverksrom/tekstilrom og etablert flere grupperom og garderober i tilknytning til dagens klasserom.
   I tillegg inngår 10 millioner kroner til infrastrukturtiltak iht gjeldende reguleringsplan, som forutsetter at søknad om dispensasjon fra reguleringsplan bestemmelsene blir godkjent.
   Prosjektkostnaden er utredet med grunnlag i et tilbygg basert på pre fabrikkerte moduler med reisverk og kledning i tre.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen:
   Skolens kapasitet blir bedre og økt med tanke på flere elever på sikt.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen:
   Det vil ikke være kapasitet til å ta imot flere elever ved skolen uavhengig av den pågående økte veksten innen Vestad skolekrets.
6. SERVICE- IKT Utskifting av trygghetsalarmer
   Konsekvens ved å gjøre investeringen: I august 2025 starter teleoperatørene Telia og noe senere samme år, Telenor nedstengingen av det over 30 år gamle 2G-nettet. Dette innebærer at alle kommunens nåværende 400 stasjonære trygghetsalarmer må byttes ut i 2025 med nye 4G trygghetsalarmer.
   Årsaken til et nødvendig bytte er at nåværende trygghetsalarmer benytter 2G for toveiskommunikasjon mellom tjenestemottaker og kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Toveiskommunikasjon er en nødvendig funksjonalitet for å sikre tilstrekkelig helsebistand og -tjenester til innbyggere med trygghetsalarm.

2.2.8.11 Økonomisk oversikt - drift