Kronikk: Ny sykehusstruktur for Innlandet. For hvem?
I første rekke skal Sykehuset Innlandet HF bidra til at hele befolkningen i Innlandet skal ha et likeverdig behandlingstilbud, på riktig nivå og med god kvalitet, når behov oppstår. Dette skal oppnås gjennom ny sykehusstruktur og gjennom etablering av Helsefellesskap, der sykehusledelse og kommuner møtes som likeverdige partnere.
Gjennom dette partnerskapet skal det samarbeides om gode pasientforløp. Noen grupper i samfunnet har behov for ofte og spesiell oppmerksomhet fra spesialisthelsetjenesten.
Flere eldre med sammensatte lidelser
I den Nasjonale Helse- og sykehusplanen, som gjelder fortsatt, heter det at veksten i etterspørsel av sykehustjenester, i første rekke vil skje for de store sykdomsgruppene som rammer de eldre. Både sykehusene og kommunene må primært innrette seg etter dette. Eldre har ofte sammensatte sykdommer, som krever tverrfaglig samarbeid. Kompetansen om eldres sykdommer må få større oppmerksomhet, både i kommuner og i sykehus.
Forventningene må ta hensyn til befolkningsutviklingen
Helsefellesskapene skal bla bidra til kompetanseutveksling, omforente prosedyrer og rutiner, - og mindre press på sykehusene. Det er ikke lenger uvanlig at pasienter skrives ut fra sykehusene med hjemme-respirator, hjemme dialyse, med ulike typer digitale overvåkingsutstyr og med videolink mellom pasient, sykehus og fastlege. Det synes som at sengekapasiteten i det det nye Sykehuset Innlandet HF, beregnes ut fra at både antall innleggelser og antall liggedøgn i sykehus, fortsatt skal reduseres.
Forventningene om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal løse stadig flere kompliserte helse- og omsorgsoppgaver, må imidlertid bygge på realisme. I likhet med i sykehusene, er det nær sammenheng mellom hvor ofte de kommunale tjenestene møter på pasienter med ulike avanserte behandlingsbehov, og kvaliteten på de tjenestene som blir gitt. Etter avisoppslag fra flere fylker, om at nye sykehus bygges med for liten kapasitet, er mange kommuner bekymret for at den nye sykehusstrukturen totalt sett får for få behandlingsplasser og at presset på kommunene for «å avlaste sykehuset», vil fortsette å øke.
Andelen eldre har gjennom de siste ti åra økt mer i Innlandet enn i noe annet fylke. Her er det distriktskommunene som er verst rammet. Dette svekker mulighetene for å rekruttere yngre helse- og omsorgsarbeidere. Sykepleier- og helsefagarbeiderutdanningen i Elverum er viktig for å motvirke rekrutteringsvansker i hele Hedmark. Utdanning av helsepersonell er heltr avhengig i godt samarbeid og nærhet til med helseforetakene.
Mennesker med hyppig behov for sykehuskontakt
Helsedirektoratet har beregnet at ca. 5% av de mest ressurskrevende pasientene, står for nær halvparten av ressursbruken i somatisk spesialisthelsetjeneste. De pasientgruppene som krever store ressurser fra spesialisthelsetjenesten, er imidlertid ikke alltid de samme som mottar mye hjelp fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Det er i kommunene befolkningen lever sine liv, med sine diagnoser, lidelser og plager. Sykehusopphold er heldigvis kortvarige opplevelser. Ulik virkelighetsoppfatning kan bidra til et misforhold mellom de prioriteringene som kommunene må ta, - og de prioriteringene som sykehuset mener at kommunene bør gjøre. Samhandlingsreformen ga sykehusene mer makt i samarbeidet mellom sykehusene og kommunene.
Dette kan lett skape spenninger. Helsefellesskapene skal bygge på at vi ikke lenger ser på hverandre som avtalepartere etter forhandlinger der den sterkeste parten alltid vinner, til å se på hverandre som likeverdige samarbeidspartnere der beslutninger fattes i konsensus. Det er derfor viktig at kommunene ikke opplever å bli overkjørt av helseforetaket allerede før Helsefellesskapet er innført!
Gjennom innføringen av Helsefellesskapene fra 2021, skal følgende pasientgrupper gis spesiell oppmerksomhet, både fra spesialisthelsetjenesten og fra de kommunale tjenestene:
- Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer.
- Skrøpelige eldre
- Barn og unge
- Personer med flere kroniske lidelser
De fleste av de lidelsene disse befolkningsgruppene har, krever ikke høyspesialisert utredning og behandling, men langvarig oppfølging og stadig justering av behandlings- og omsorgsopplegg.
Ambisjon om å øke egendekningen og hindre pasientlekkasje
Styreleder Svein Gjedrem i Helse Sør-Øst RHF, legger nå stor vekt på at Sykehuset Innlandet HF skal bidra til å hindre pasientlekkasje, spesielt til de hardt pressede Oslo-sykehusene. Han peker på at det er et mål å øke sykehusets «egendekning» for pasienter fra Innlandet. Vi håper at dette ikke betyr at han er mer opptatt av å løse sykehusutfordringene i Oslo-sykehusene, enn av helseutfordringene for befolkningen i Innlandet.
I rapporten om virksomhetsinnhold for Sykehuset Innlandet HF, som ble offentlig i januar 2020, er egendekningen for Sykehuset Innlandet HF i dag 81% for døgnopphold innen somatikk og 84% for polikliniske konsultasjoner. Innen psykisk helsevern for voksne, er egendekningen 90% og 95% for døgnopphold i barne- og ungdomspsykiatrien. Bortsett fra Sørlandet Sykehus, er dette på nivå med de øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst sitt ansvarsområde, med unntak av døgnopphold for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, der Sykehuset Innlandet HF kjøper flere behandlingsplasser, enn andre helseforetak.
Det er viktig å minne om at kvaliteten på de mest avanserte behandlingsformer henger sammen med hvor ofte sykehusene møter pasienter med slike behov. Dette er grunnen til at vi i Norge har tre nivåer i sykehusstrukturen; regionsykehus, store akuttsykehus og akuttsykehus. Det bør ikke være noen ambisjon for sykehusplanleggere at det skal legges opp til regionsykehusbehandlinger i alle fylker. Da vil trolig kvaliteten på de mest avanserte behandlingsformene i Norge synke, - og til at flere vil søke sykehusbehandling i utlandet.
De nasjonale helse og sykehusplanene legger opp til at informasjon om sykehusenes kompetanse og behandlingsresultater skal være lettere tilgjengelige, enn i dag. Regjeringen legger opp til å utvide retten til fritt sykehusvalg. Pasienter og pårørende får stadig bedre kompetanse på egen helse- og på egne behandlingsbehov og til å vurdere hvor de får mest hensiktsmessig behandling.
Skal Sykehuset Innlandet HF, med ny sykehusstruktur, oppnå enda høyere egendekning enn i dag, må sykehuset opprettholde sitt gode omdømme, både hva behandlingskvalitet og tilgjengelighet angår. Dersom befolkningen opplever at sykehus utenfor eget fylke, er mer tilgjengelige og tilbyr minst like god pasientbehandling som Sykehuset Innlandet HF, velger de det. Vi antar at befolkningen i randkommunene i Innlandet allerede nå sjekker ut hvilke alternative sykehustilbud som finnes, - og at de vil presse på for at kommunene skal bistå dem for at de beste alternativene blir tilgjengelig for dem.
En lokalisering av Mjøssykehuset ved Mjøsbrua mellom Biri og Moelv, oppfattes som et akseptabelt kommunikasjonsmessig kompromiss for aller fleste kommuner i Innlandet. Det er imidlertid viktig at det også er en balanse mellom fordeler og ulemper nord og sør i opptaksområdet når sykehusenheter skal legges ned. Dersom befolkningen i Sør-Østerdal, i Åsnes, i Løten, i Stange og i Hamar opplever at sykehusenhetene både i Elverum, i Stange og i Hamar blir rasert, til fordel for nybygg i Brumunddal og bevaring av Lillehammer og Gjøvik sykehus, vil oppslutningen om vedtaket i Foretaksmøtet den 8. mars 2019 svekkes i dette området.
Hva er viktig for kommunene i Sør-Østerdal?
- Kommunene ønsker at Helse Sør-Øst forholder seg til de politiske signalene om at Mjøssykehuset skal bygges ved Mjøsbrua, dvs. enten i Biri, eller i Moelv.
- At Sykehuset Innlandet HF prioriterer god pasientbehandling for de sykdommene som de fleste av pasientene i Innlandet lider av. Det er viktig at den nasjonale sykehusstrukturen med Regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjon, opprettholdes.
- At de endelige planene for nye strukturen bygger på riktige prognoser for behovet for framtidige sykehusbehandlinger, - og at planleggerne ikke har overdrevne forventninger til at kommunenes helse- og omsorgstjenester skal løse enda flere avanserte behandlingsoppgaver.
- At den nye sykehusstrukturen bidrar til å forhindre økt pasientlekkasje til sykehusene i Oslo-området. Etter vår oppfatning, innebærer det at sykehuset i Elverum bør utvikles som akuttsykehuset, i tillegg til Mjøssykehuset og Tynset Sykehus.
Hilsen
ordfører i Elverum
Lillian Skjærvik