Mer våkenhet og samarbeid i lokal beredskap

Det ligger mye ny beredskapskraft i mer våkenhet hos oss alle. Du og jeg må forstå at Innlandet og resten av landet allerede er rammet av en type hybride angrep, i tillegg til alle hendelsene som kommer som en følge av klimaendringer.

Norsk senter for beredskap og helseindustri (NOBHI) arrangerte sine første Beredskapsfagdager i Elverum 25. og 26.november, med støtte fra Sør-Østerdal interkommunale politiske råd, SØIPR. Ambisjonen er å utvikle dette til De nordiske beredskapsfagdagene sammen med eierkommunene Åmot og Elverum og andre beredskapsaktører. 

Her samles mye kompetanse, lærer av hverandre, deler erfaringer og bygger nettverk.

Her er noen betraktninger fra NOBHI og deres leder Sylvia Brustad etter fagdagene.

Våkenhet

En våkenhet for hvilke risikoer og trusler som finnes rundt oss er et svært viktig steg for bedre samfunnssikkerhet. I Nord-Østerdalen går nå butikkene tomme for gassflasker, rødsprit og andre beredskapsvarer etter at uværet «Amy» slo ut både strømmen og nødnettet i oktober.

Det ble en vekker. Kommunene måtte på kort varsel sette i gang manngarder i flere bygdesamfunn for å sikre livsviktig helsehjelp, etter at all digital kommunikasjon gikk i svart i flere timer. På kort tid måtte Alvdal kommune håndtere over 140 el-bilsjåfører som ble stående rådville langs riksvei 3 fordi ladestrøm ikke var tilgjengelig.

Gran og Østre Toten kommuner har hentet dramatiske beredskapserfaringer fra store hackerangrep som lammer datatrafikken og kritisk viktig arbeidsverktøy i flere sektorer. Elvia har robuste IT-løsninger og ansatte som daglig står imot forsøk på ulovlige og urovekkende forsøk på innlogginger i konsernets digitale kapasiteter.

Mer dialog med de unge

– En større våkenhet og litt mer innsikt rundt aktuelle risikoer blant oss alle vil bety mye for den videre beredskapsutviklingen, sa distriktssjef Kaare Kveset i Sivilforsvaret til 50 deltagere på våre Beredskapsfagdager i Elverum.

Han var spesielt opptatt av at mange unge i mindre grad enn før følger med i tradisjonelle og redaktørstyrte medier. Derfor mener Kveset at lokalt beredskapsarbeid også må handle om mer informasjonsdeling og mer dialog med de unge om urolige tider. De må få innsikt i våre økende beredskapsbehov og erkjennelsen av at vi ikke lenger lever i det vi kan kalle «dyp fred».

Illustrasjonsbilde. Sju personer sitter ved bord, og ser mot en mann som står bak en talerstol. - Klikk for stort bildeGruppearbeid under Beredskapsfagdagene. NOBHI

– Vi bør ut i både grunnskolen og videregående skole med dette, sa Kveset videre. Han både tror og håper at vi som innbyggere vil takle mange kriser og stort personlig press bedre når vi har en grunnleggende kunnskap og bevissthet om hva som kan skje og hvordan det kan håndteres.

Samarbeid

Nærmere 50 beredskapsrådgivere fra 18 kommuner i Innlandet deltok på årets Beredskapsfagdager i Elverum. De gir oss gode tilbakemeldinger på nytteverdien av en slik samling. NOBHI bygger videre på anbefalinger og viktige forventninger på beredskapsområdet fra både DSB og statsforvalterne.

Vi vet også at økende forventninger møter en hardt presset kommuneøkonomi. Da er det ekstra viktig at disse forventningene kan følges opp i praktisk arbeid og erfaringsdeling mellom kommunene.

– Vi trenger flere gode krefter som NOBHI og andre inn i dette arbeidet, inkludert frivilligheten, sa statsforvalter Knut Storberget i vårt åpne temamøte i forbindelse med fagdagene i Elverum.

Han har selvsagt rett: når beredskapsbehovene øker, må ressursene vi har til dette arbeidet brukes enda bedre og mer effektivt gjennom samarbeid og nettverksbygging mellom ulike aktører.  Sammen må vi skape stadig bedre beredskapspraksis.

NOBHI mener også at vi må støtte opp om mer utbygging av norsk helseindustri. På den måten blir vi mer selvforsynte sammen med Europa når kriser oppstår og globale leveringsavtaler eller leveringskjeder kan bli skadet eller brutt.

Bedre beredskapspraksis

75 prosent av kommunene i Norge har beredskapsrådgivere i 30% stilling eller enda mindre stillingsbrøker. Det er helt åpenbart at dette er for små ressurser til at hver enkelt kommune kan være sjølforsynt i framtidas beredskapsarbeid.

Vi må lære mer av hverandre, snakke mye sammen og øve mer. Vi må skape mer samhandling og utholdenhet i krise, og bygge bedre beredskapspraksis steg for steg.

Det er slik vi bygger den beredskapskraften landet nå trenger, på veien inn i Totalforsvarsåret 2026.