Handlings- og økonomiplan 2025 - 2028

4.1 Priser og gebyrer

Alle beløp som er merverdiavgiftspliktige er i regulativet oppgitt inklusiv merverdiavgift. Mva-kolonnen viser satsen for merverdiavgift.

Ved manglende betaling av kommunale tjenester skal kommunedirektøren iverksette innfordring av krav i henhold til god inkassoskikk. Leveranse av tjenester skal som hovedregel opphøre ved manglende betaling av to eller flere terminer.

Du finner priser og gebyrer på kommunale tjenester her

4.2 Selvkostkalkyler 2025

Elverum kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med forskrift om beregning av selvkost.
Selvkost innebærer at ekstrakostnadene som kommunen påføres ved å produsere en bestemt tjeneste skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene.

En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har bokført et overskudd som er eldre enn fire år, må dette brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret.

Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2020 i sin helhet være disponert innen 2025.

Utfordringer med selvkostbudsjettet

Det er en rekke faktorer som påvirker selvkostresultatet og som ligger utenfor kommunens kontroll. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + ½ %-poeng), kapasitetsbegrensninger ved gjennomføring av planlagte prosjekter, samt usikre utgifter og inntekter. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet.

Generelle forutsetninger

Kalkylerenten er anslått å bli 3,84 % i 2025. Budsjettet er utarbeidet den 12. september 2024. Tallene for 2023 viser endelig etterkalkyle, tallene for 2024 er prognostiserte verdier, mens tallene for 2025 til 2028 er budsjett-/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune.

Gebyrutvikling for vann og avløp

Fra 2024 til 2025 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 22,7 %, hvor avløp øker mest i prosent med 25,0 %. I perioden 2023 til 2028 øker samlet gebyr med kr 2 636, fra kr 7 643 i 2023 til kr 10 279 i 2028.

Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,1 %. Gebyreksemplene for vann og avløp er basert på et årlig vannforbruk på 150 kubikkmeter. Gebyrsatsene er inkl. mva.

Årsgebyr inkludert mva fra 2023 til 2029

Elverum kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etter kalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 300 norske kommuner og selskap.

Forslaget til gebyrsatser for 2025 er utarbeidet av Elverum kommune i samarbeid med Momentum by Visma som har mer enn 20 års erfaring med selvkostberegninger og - rådgivning og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.

Selvkostoppstilling vann

Selvkostoppstilling avløp.

Selvkostoppstilling for tilsyn av spredt avløp.

Tabell for selvkostoppstilling for private planer fra 2023 - 2029.

Selvkostoppstilling for byggesak fra 2023 - 2029.

Selvkostoppstilling for oppmåling fra 2023 - 2029.

Selvkostoppstilling av eierseksjonering fra 2023 - 2029.

4.3 Tilskudd til organisasjoner, lag og foreninger

Kommentarer:

1. Festspillene i Elverum – i henhold til avtale.
2. Elverum Kunstforening – i henhold til avtale.
3. Møteplassen 1 - Vedtak om oppstart av Møteplassen, husleieavtale med eiendom og bidrag til dekning av husleie/drift. Justert iht avtale med Kpi per juli.
4. Møteplassen 2 - Lavterskel dagtilbud psykisk helse Treffpunktet. Avtale med gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder.
5. Kommunal bevilgning til samfunnshus og grendehus - halvert tilskudd i 2024, tas ut fra 2025.
6. Driftsmidler til lag og foreninger via Musikkrådet.
7. Tilskudd lag og foreninger via Idrettsrådet.
8. Kommunal bevilgning til 17. mai arrangement.
9. Tilskudd – Glomdalsmuseet – i henhold til avtale.
10. Namibiaforeningen, internasjonalt infosenter i henhold til avtale.
11. Utbetales av Sektor for kultur til Elverum sentrumsforening – kultur under Grundsetmart´n.
12. Kommunal bevilgning til filmfestivalen Movies on War.
13. Kommunalt tilskudd til NOK. Kommunal bevilgning er en betingelse for statlig tilskudd.
14. Kommunalt tilskudd til Elverum Frivilligsentral (tilskudd pluss justering i henhold til leiekontrakt).
15. Midler til pris for årets Elverumsing.
16. Midler til kulturpris.
17. Tilskudd til Veterankorpset som arrangerer gratis konsert 2. juledag i Terningen Arena.
18. Kommunalt tilskudd til Mekkeverkstedet Bajas.

4.4 Kontrollutvalg

Sak el-63/24: Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2025

Forslag til vedtak/innstilling:

• Vedlagt budsjett med en ramme på kr 3 103 000,- oversendes kommunestyret som kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll og revisjonsarbeidet i Elverum kommune 2025.
• Forslaget følger formannskapets innstilling til kommunestyret som gjelder budsjettet for Elverum kommune 2025.

Saksframstilling:

I henhold til forskrift om kontrollutvalget og revisjon, kapittel 1 § 2, skal kontrollutvalget utarbeide forslag til budsjett for kontrollarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Dette vil si budsjett for kontrollutvalgets egen virksomhet, for sekretærfunksjonen, forvaltningsrevisjon, eierskapskontroll og regnskapsrevisjonen.

Det er verdt å merke seg kommentarene til forskriften § 2, hvor det står følgende: «At forslaget skal følge innstillingen betyr også at kommunedirektøren ikke har adgang til å gjøre endringer i dette forslaget underveis i prosessen».

Politisk virksomhet:

Det er lagt inn en økning på til sammen 9 000 kroner nå 176 000 kroner.

Regnskapsrevisjon:

Budsjettet for Revisjon Øst IKS vedtas av representantskapet i selskapet. I dette budsjettforslaget er timeforslaget i Elverum kommune anslått til å ligge på 1 225. Dette gir et revisjonshonorar på 1 561 875 kroner

Budsjettet omfatter timeforbruk på områdene:

• Revisjon av kommunens årsregnskap 950 Attestasjoner og revisjonsuttalelser 225 Veiledning/bistand 25
• Forenklet etterlevelseskontroll 25
• Møter i kontrollutvalg og kommunestyre 70
• Bestilte mindre undersøkelser. Det er lagt inn 150 timer for mindre undersøkelser.

Forvaltningsrevisjon:

I oppdragsavtalen med Revisjon Øst IKS er det lagt inn 400 timer til forvaltningsrevisjon, 510 000 kroner. Det legges fram forslag til valg av forvaltningsrevisjonsprosjekt for kontrollutvalget.

Eierskapskontroll:

Det er lagt inn 75 timer for eierskapskontroll.

Sekretariat for kontrollutvalget:

Dette er et samarbeid mellom Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes kommuner.

Driftsutgiftene i Konsek Øst IKS har fordelingsnøkkel 40 % etter innbyggertall, mens 60 % er fordelt likt i budsjettsammenheng, men blir avregnet etter medgått tid i etterkant. Det er i år tilbakebetalt til sammen 300 000 kroner fra fond i Konsek Øst IKS til eierkommunene.

Elverum kommune har fått 44 360 kroner. I budsjettet for 2025 er Elverum kommunes andel 479 000 kroner.

Konklusjon:

Forslag for budsjett for kontroll og revisjonsarbeidet i Elverum kommune for 2025:

• Politisk virksomhet 176 000 kroner
• Regnskapsrevisjon 1 561 875 kroner
• Mindre undersøkelser 191 250 kroner
• Forvaltningsrevisjon 510 000 kroner
• Eierskapskontroll 95 625 kroner
• Møter i kontrollutvalg og kommunestyrer 89 250 kroner
• Sekretariat for kontrollutvalget 479 000 kroner

4.5 Beskrivelse av grunnlagsendringer for hver sektor og stab

Presentasjon av grunnlagsendringer i møte med formannskapet 16.10.2024

Ved budsjettering er det forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen (omfang og eller kvalitet).

Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hver sektor og stab. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år.

Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke, innarbeides som grunnlagsendringer. I grunnlagsendringer ligger også endringer i aktivitet med videre som er vedtatt av kommunestyret gjennom året (egne saker eller tertialrapporter).

Det er gjort endringer i budsjettering av pensjonsutgifter fra tidligere år som har medført at alle budsjettrammer for sektorer og staber har fått en økning fra 2024 til 2025. Fra 2025 blir samtlige utgifter knyttet til premieinnbetalinger komme til syne ut på sektorer og staber. Rammen for pensjonsutgifter på felleskapitlet er redusert med 74,6 millioner kroner. Det som ligger igjen på felleskapitlet er midler til premieavvik, amortisering av premieavvik og lønns- og pensjonsreserve.

Summen av alle grunnlagsendringer er på netto 133 millioner kroner.

Kommunedirektør inkludert samfunnsutviklingsstaben

Sektor for teknikk og miljø

Eiendomsstab

Sektor for skole

Sektor for barnehage

Nav Elverum

Sektor for kultur

Sektor for helse, mestring og omsorg

Personalstaben

Service- og IKT-staben

Økonomistaben

Felles/finans/vann og avløp

4.6 Ikke prioriterte investeringstiltak

Tabell: Brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2025 -2028. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektfase. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forklaring i teksten under.

Kommentarer til investeringsprosjektene

1. TEKMIL - Gate, veg, park
   Prosjektfase: Årsuavhengig, løpende prosjekt
   Kommentar: Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye kjøre-/GS-veger i byområdet, faste gatedekker, veginstallasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grøntanlegg, TS tiltak i tråd med trafikksikkerhetsplan.
   Årlig bevilgninger på nivå med tidligere år ble redusert i 2024, men er tatt inn igjen fra 2025 og ut planperioden pga. stort etterslep; bl.a. på oppgradering av gatedekker.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholde minstestandarder på kjørebaner og grøntanlegg, redusere reparasjonskostnader, sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet på eget gatenett, økt andel sykkelbruk. Nå satte trafikksikkerhets- og klimamål.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Kostnader knyttet til vegbanene er uunngåelig, men blir da flyttet over på drift gjennom reparasjoner. De får temporær karakter, da det blir flikking på underlag som er for dårlig, og må gjentas etter kort tid. For grøntanlegg påvirker primært attraktivitet og trivsel.
   Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Løpende aktivitet med en lang tidsrekke, 7,5 million kroner foreslått for 2024, 30 millioner kroner i perioden. 700 000 kroner bevilget i 2024.
    
2. TEKMIL – Dropsone Frydenlund skole
   Prosjektfase: Utbedring for å øke sikkerheten for elever ved levering og henting.
   Kommentar: Ønsket og nødvendig tiltak meldt inn av skoleledelsen: etablering av dropsone. Endring av kjøremønster for levering og henting av elever ved skolen. Det vil bli søkt om midler fra Innlandet fylke til tiltaket. Her er det krav om 50% egenandel. Investeringsbeløpet angitt brutto uten tilskudd.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Økt trafikksikkerheten for elever ved Frydenlund skole.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Status quo.
   Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: inntil 1,4 million kroner brutto, støtte vil bli søkt.
    
3. TEKMIL Nye søppeldunker sentrum
   Prosjektfase: Må avklares med Kultur på grunn av "eierforhold"
   Kommentar: Dagens søppeldunker modne for utskifting da de er slitt og medtatt, og gir byen et "slitent" preg. Konstruksjonen medfører dessuten at de er utfordrende å tømme
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Bidrag til et penere byområde, forenklet drift.
    
4. TEKMIL – Områdesikring driftssentralen
   Kommentar: Utskifting av bom ved innkjøring til driftssentralen i Prestmyrbakken. Dagens løsning er nøkkelbasert og medfører at anlegget ofte står åpent, men ubemannet. Svært utilfredsstillende løsning med tanke på områdesikring.
    
5. TEKMIL - Utbedring Gammelbrua
   Inspeksjon utført i 2022 avdekket behov for utskifting av brudekke på Gammelbrua på grunn av elde. Det er råteskader og oppstikkende spiker pga. grunn av slitasje.
   Ved ny og grundigere inspeksjon i 2024 avdekkes at både trebæring under dekke + noe utbedring av stålkonstruksjon må gjennomføres. Vegetasjon på brukar må også fjernes og tas i samme prosjekt. Midler bevilget i 2024 overføres til 2025.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Bringe brua i forskriftsmessig stand.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Skadeforverring, stenging kan bli aktuelt.
   Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 2,7 millioner kroner bevilget i 2024, men ikke anvendt.
    
6. TEKMIL – 1-PRI_anleggsmaskiner
   Prosjektfase: Løpende; gjelder anleggsmaskiner på driftssentralen. 2025: ny traktor og ny gressklipper. Senere år er det lagt inn ny lastebil (2026), ny hjulgraver, ny sopemaskin og ny feiemaskin (2027-2028).
   Kommentar: Fremmet tidligere, men ikke bevilget (0,- i 2024). Nødvendig for å opprettholde tjenesten. Levetiden er overgått, reparasjoner blir veldig kostbart.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholde drift, unngå ståtid, unngå store reparasjonskostnader.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Utløser spørsmål om hvordan tjenesten skal utøves.
    
7. TEKMIL - Eiendomsinngrep
   Kommentar: Årlig bevilgning på nivå med tidligere år. Midler som brukes til å løse løpende behov for innløsning av tomtegrunn for gjennomføring av mindre veganlegg og lignende.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Urasjonell saksbehandling, plunder og heft, svak gjennomføringsevne.
    
8. TEKMIL – Gatelysanlegg fase II
   Kommentar: Oppgradering av ledningsanlegg og master, primær sanering av stolper og luftstrekk der Elvia har prosjekter, eller der vegeier oppgraderer vegen.
   Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Teknisk ønskede utbedringer som det er lønnsomt å samordne med andre entreprenørers arbeid. Det vil si mulighet for å gripe anledningen når den er der.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Vesentlig dyrere å gjennomføre på senere tidspunkt da det ikke er noen å dele kostnadene med.
    
9. TEKMIL - Gang- og sykkelveger
   Kommentar: Jfr trafikksikkerhetsplan, reguleringsvedtak og arbeidet med vegsystem Hanstad. Rekkefølge vil bli i takt med reguleringsarbeid; gjelder strekningene: G/S-veg langs Henrik Ibsensveg del en, fra Henrik Wergelandsveg til Bureiservegen.
   G/S-veg langs Henrik Ibsensveg del to, fra Bureiservegen til enden av vegen.
   G/S-veg langs Johan Falkbergetsveg pluss noen kryssutbedringer ved Skole/barnehage. Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Øke trafikksikkerheten for gående/syklende, få ryddet opp i flere av de trafikale utfordringene ved på Hanstad. Vil også medføre utbedring av dekke i Henrik Ibsensveg.
   Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Fortsatt uheldige trafikkforhold for spesielt myke trafikanter/skolebarn.
    
10. TEKMIL – Toalettanlegg ved Pernille
    Kommentar: Dagens løsning er en utedo med tett tank. Den tilfredsstiller ikke dagens krav til hygiene. Det er umulig å holde en tilfredsstillende standard når det gjelder renhold.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholde tilfredsstillende sanitær standard ved det nyrehabiliterte parkområde på Pernille.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Avstenging/fjerning av toalettet.
     
11. EIENDOM – Elverum kirke rehabilitering trinn 2 Prosjektfase:
    Trinn 2 - videreføre og sluttføre rehabiliteringen av Elverum kirke.
    Kommentar: Det foreligger flere tilstandsanalyser av Elverum kirke som beskriver det prekære behovet for utbedring av kirken. I prosjektet er det valgt å prioritere utbedring av råteskader, tilleggsisolering, utvendig maling, samt gjennomføre lovpålagt utbedring av el-anlegget.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Det foreligger omfattende tilstandsanalyser som avdekker store vedlikeholdsetterslep knyttet til hovedsakelig fasadene (råteskader). Tilstandsanalysene beskriver behov for utbedring av eksisterende råteskadet panel, hvor også isolasjon må skiftes ut. Fasadene anbefales gjenoppbygget med tilleggsisolasjon som et ENØK tiltak. Cirka 1/10-del av vedlikeholdsbehovet er utbedret i 2021-2022, finansiert av ekstraordinære rehabiliterings-/ vedlikeholdsmidler fra Statsforvalteren (Covid-19).
    Investeringsbudsjettet for 2024 og 2025 er basert på erfaringspriser i forbindelse med disse arbeidene. Det er innhentet noen estimater basert på vedlikeholdsbehovet fra tilstandsanalysen og tilbud på EL- installasjoner.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Råteskadene sprer seg videre inn i trekonstruksjonene (tømmer) med tilhørende store utbedringskostnader. El-anlegget vil ikke være i forskriftsmessig stand. Med dagens energipriser vil det forventes økte energikostnader dersom det ikke investeres i ENØK tiltak.
    Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Kommende bevilgninger utgjør 36 millioner kroner.
     
12. EIENDOM – Kjøp av driftsmaskiner
    Kommentar: Fornying og utvikling av maskinparken i enhet for drift og renhold for å effektivisere eiendomsdriften, ref. KS-vedtak 151/23 hvor eiendomsstaben skal effektivisere driften med 700 000 kroner pr. år med virkning fra 2025.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Investeringen i nye maskiner til bruk i eiendomsdriften bidrar til at de ansatte kan jobbe mer effektivt, og forhåpentlig bidrar dette også til lavere sykefravær som også er en kostnadsdriver.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Bemanningen er i løpet av de siste 10 årene redusert med 12 årsverk fordelt på enhetene drift og renhold. Samtidig har bygningsmassen økt med cirka 16.000 m2. Dette innebærer at bemanningen er "trimmet til beinet". Ved ikke å investere i maskiner vil det bli utfordrende å effektivisere eiendomsdriften iht. KS-vedtak 151/23, og resultatet blir med stor sannsynlighet at vedlikeholdsbudsjettet må reduseres for å komme i økonomisk balanse fra 2025 og videre.
     
13. EIENDOM – Nordskogbygda kapell rehabilitering på grunn av ombygging
    Kommentar: Nordskogbygda kapell rehabiliteres og ombygges slik at bygget kan benyttes til kirkestue. Kommunedirektøren får i oppdrag å innarbeide tiltaket i forbindelse med rullering av handlings- og økonomiplan. Tiltaket finansieres med bruk av lånemidler, samt inntekter fra salget av Kirkeby oppvekstsenter og merverdiavgift kompensasjon.
    KS-vedtak; Gbnr. 125/7 Kirkeby oppvekstsenter blir lagt ut for salg. Salget gjennomføres etter at fradeling av utearealer er gjennomført. Kommunedirektøren gis fullmakt til å godkjenne/akseptere bud under prisantydning for å begrense kostnadene til tomgangsdrift.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Kirken får et verdig bårerom. Befolkningen får en kirkestue med universell utforming. Det er ikke universell adgang hverken til kirka eller toalett. Hovedrommet i kapellet er tilnærmet livssynsåpent, og vil kunne dekke mange funksjoner, etter modell av arbeidskirke. Med stengt kirke på grunn av strømsparing kan lokalbefolkningen allikevel få et bygg som er tilgjengelig og rimeligere å varme opp. Og med universell adgang vil rommet ha stor bruksverdi både til gravferder, gudstjenester, diakonale tiltak, rådsmøter og samlinger ellers i bygda. Kirka har mange diakonale tiltak i Nordskogbygda. Dette har stor oppslutning og skaper trivsel og tiltak for folk i alle aldre. Lev hele livet! Bruk er det beste vern.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Uverdig bårerom. Det er kritisk dårlig.
    Vi vet hvordan det går med bygg som ikke er i bruk. I og med at Nordskogbygda kirke ikke har universell adgang, vil ei kirkestue med universell adgang dekke et behov både til seremonier og diakonale tiltak med mer. Kirka er den eneste offentlige institusjonen som er igjen i bygdesamfunnet.
     
14. EIENDOM – Nytt SD anlegg Frydenlund skole
    Eksisterende SD-anlegg ved Frydenlund skole er fra 1996 med forventet levetid på 15-20 år. Anlegget overvåker og styrer alt av tekniske anlegg i bygget. Programvare og styringskomponenter er utdatert, og lar seg ikke oppdatere med tanke på kommunikasjon med andre systemer. Systemet har nå delvis kollapset og innebærer urasjonell eiendomsdrift.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Investeringen medfører at eiendomsdriften kan effektiviseres, ref. KS-vedtak 151/23 om å effektivisere eiendomsdriften med 700 000 kroner med virkning fra 2025. Effektiviseringskravet er allerede innbakt i basisbudsjettet for 2025.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Tekniske anlegg må fortsatt overvåkes og styres manuelt, og medfører urasjonell drift med betydelig økt energiforbruk og behov for økt bemanning/vaktordning for å betjene anleggene i brukstiden.
     
15. EIENDOM – Ombygging gamle helsestasjon til arbeids- og aktivitetssenter
    Kommentar: Ombygging av planløsning med tilhørende tekniske anlegg: 643 m2. Nytt bygg: snekkerbod 65 m2. HMO har i samarbeid med eiendomsstaben vurdert at gamle helsestasjon kan benyttes til et samordnet aktivitetssenter, som innebærer at virksomheten ved Sundsvoll og Askeladden blir samlokalisert i gamle helsestasjon. Dette forutsetter at dagens planløsning må ombygges og ominnredes fra kontorer til større aktivitetsrom, hvilerom og tilrettelagt for tilhørende brukerbehov. I tilknytning til dette må tekniske anlegg og renholdsrom tilpasses aktivitetene.
    
    I tillegg til parkeringsareal for cirka 15 biler er det behov for å etablere grøntareal med plen og platting med plass til bord for 15 -20 personer. Grøntarealet bør være tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er behov for en bod for oppbevaring av hageredskap/møbler. Det er behov for en gapahuk eller grillplass med mulighet for å sitte under tak. Det er også behov for å gjerde inn området. Det er tenkt å gjenbruke eksisterende inventarer for å redusere investeringsramme, men det er likevel behov får å erstatte det som er ødelagt.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Eiendommen Sundsvoll aktivitetssenter kan selges iht. KS-vedtak 108/16. I vedtaket ligger blant annet til grunn at lokalene ikke er universelt utformet, noe som bidrar til at enkelte brukere ikke får tilgang til byggets 2. etasje. I tillegg er det fortsatt utfordringer og merkostnader knyttet til vannkvaliteten til Sundsvoll. Askeladden aktivitetssenter som er midlertidig lokalisert til gamle Moen sykehjem vil også få bedre tilpassede lokaler.
    
    Tiltaket innebærer at samlet areal til aktivitetssenter blir mer helhetlig og effektivt i drift, samt at HMO får et arbeids- og aktivitetssenter som er universelt utformet og tilrettelagt for alle brukere. Netto driftsvirkning eiendomsdrift (FDVR) vil utgjøre en innsparing på 200.000 kroner pr. år. Det vil også spares inn transportutgifter for brukere til og fra Sundsvoll når aktivitetene flyttes til gamle helsestasjon. En positiv konsekvens vil også være at det er enklere å utvide omfanget av arbeid og aktivitet i fremtiden, samt at samlokaliseringen medfører stordriftsfordeler. Beliggenheten med Jotunhaugen og Jotuntoppen som nærmeste nabo innebærer også muligheter for å sambruke infrastruktur som parkeringsarealer. Løsningen innebærer imidlertid mindre tilrettelagte uteområder enn hva HMO har per i dag, men nærheten til Svartholtet anses positiv.
    
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Det vil være vanskelig å finne et annet egnet bygg som alternativ for felles drift av disse to avdelingene. Videre er det stort behov for vedlikehold av bygget på Sundsvoll. Bygget er heller ikke universelt utformet. Det er også behov for å utbedre IKT-nettet. HMO har ellers store utgifter til transport av brukere til Sundsvoll, 750 000 kroner pr. år som kan reduseres betraktelig dersom aktivitetssenteret blir flyttet til sentrum.
     
16. EIENDOM – Oppgradering kjøkken omsorgsbolig Søndre Nyborg
    Kommentar: Omsorgsboligene ble bygd i 1999 og består totalt av 63 leiligheter fordelt på 2 bygg. Hvert bygg har 3 etasjer, samt underetasje. Leilighetene består av stue/kjøkken, 1 soverom og romslig bad. Hver leilighet har en liten balkong og hvert bygg har heis.
    Leilighetene er utstyrt med mini/hybel kjøkken, dvs. en integrert enhet som inneholder 2 kokeplater, oppvaskkum, kjøleskap og et skap.
    
    Kjøkkenløsningen er 24 år gammel og mange har allerede gått i stykker. Kjøleskapene ryker fortløpende, og Elverum kommune må da kjøpe nytt separat kjøleskap til beboer. Det er for kostbart å reparere så gamle kjøleskap. Når kokeplatene slutter å virke, må vi bytte ut hele minikjøkkenet. Dette er en dyr og dårlig løsning. Løsningen mangler stekeovn og det er et stort savn hos de aller fleste beboere. Noen leiligheter har et hulrom (beregnet for integrert stekeovn) hvor man kan sette opp en liten hybelstekovn eller microbølgeovn.
    
    Flesteparten av leilighetene har ikke plass til dette og det lages mange kreative løsninger som også skaper brannfarer. Det plasseres bl.a. hybelkomfyrer på taburetter inne i leilighetene. Vi ser også med bekymring på brannfaren ved disse gamle kjøleskapene. Totalt er dette meget dårlige kjøkkenløsninger og det er stort behov for utskifting.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Ved å investere i nye kjøkken kvitter vi oss med mange brannfeller og kommunen får mer tilrettelagte omsorgsboliger å tilby for de som har behov. Søndre Nyborg skal være et trygt sted å bo, samt at det skal være like attraktivt å bo der som ved Jotuntoppen og Jotunhaugen omsorgsboliger. I dag er det eiendom sitt ansvar å reparere når kokeplate eller kjøleskap slutter å fungere. Når leietakerne eier hvitevarene selv, vil det bli leietaker sitt ansvar å utbedre eller erstatte defekte hvitevarer.
    
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Konsekvenser ved å ikke bytte ut kjøkkenene er at vi må stenge ned leiligheter fordi kjøkken (kokeplate/kjøleskap) ikke fungerer. Dette medfører i neste omgang at kommunen taper leieinntekter. Samtidig må vi gjøre tiltak der det er bebodd når noe går i stykker. Dette er tiltak som innebærer ombygging/oppgradering av dagens løsning, og dermed ikke burde vært finansiert med bruk av et marginalt vedlikeholdsbudsjett.
     
17. EIENDOM– Parkering kirkegården inkl. riving av Svenskebyvegen barnehage
    Svenskebygvegen barnehage er et utrangert bygg som det fram til nå ikke har vært økonomi eller behov for å rive. Under befaring med komité for plan og eiendom kom det signaler om at det var ønskelig å rive bygget og få etablert parkeringsplass for kirken på eiendommen. Det må som minimum regnes med å gjennomføre en mindre reguleringsplan endring, som også vil innebære at det må etableres el-bil ladere i tilknytning til parkeringsplassen.
    Det bør også vurderes å innføre parkeringsavgift når parkeringsplassen blir tatt i bruk. Dette for å sikre at ikke andre opptar plassen. Dette vil også bidra til delfinansiering av prosjektet.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Det er særdeles få P-plasser i tilknytning til Elverum kirke. Få P-plasser ved en relativt trafikkert veg og to begravelser samme dag kan oppleves stressende for besøkende. Det er mange eldre som skal parkere i forbindelse med gravferd. Noen bruker hjelpemiddel som rullator eller krykker; da trenger man større parkeringsplass og bedre tid for å komme seg ut og inn av bil. I tillegg erfares det at p-plassene brukes av andre enn de som skal til kirken. Det er til tider bilkjøring på vegnettet som ikke er dimensjonert for det inne på kirkegården og uten snuplasser. Areal for deponi av overskuddsmasse må skjermes da massene kan inneholde gravrester.
    
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: I et bymiljø med vekst, så vil tilreisende få enda større problemer med å finne ledig parkeringsplass i nærheten av kirken. Dette gjelder spesielt på hverdagene. Hvis vi må gå tilbake til gammel modell, med tre gravferder pr. dag (tirsdag, torsdag og fredag), så blir det tettere mellom seremoniene; og det vil kreve bedre tilgjengelighet og parkeringsplasser. Vi har skiltet innkjøring forbudt inn på kirkegård, uten at dette etterleves. Det vil fortsette slik dersom man ikke etablerer bedre parkeringsmuligheter.
     
18. EIENDOM – Ydalirtunet 12 leiligheter
    Bygningsmessige arbeider ble overtatt 26. april 2024. Utomhusarbeider overtas ila. juni. Tekniske anlegg overtas først etter ett års prøvedrift med tilhørende utbetaling av sluttfaktura. Denne regnskapsføres i 2024 ifølge økonomisjefen, men det må budsjetteres med 2 millioner kroner til blant annet et siste malingsstrøk på fasaden. I tillegg forhold som avdekkes og som er byggherrens ansvar eller risiko når sluttbefaring av tekniske anlegg gjennomføres våren 2025.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen:
    Driftsvirkning knyttet til inntekter og FDVR er allerede innarbeidet i basisbudsjettet for 2025.
     
19. KULTUR – Biler jevn utskifting
    Årlig bevilgning jf. gjeldende økonomiplan.
     
20. HMO Signalanlegg Sætre sykehjem Prosjektfase:
    Sætre sykehjem har et sykesignalanlegg det begynner å bli vanskelig å skaffe deler til ved behov for reparasjon. Det er vanskelig å si akkurat når det blir helt nødvendig å bytte ut eksisterende anlegg, det kan skje fort, men det kan også fungere en god stund til. Enhetsleder har dialog med driftsteknikere ang dette, men det er vanskelig å anslå akkurat når behovet kommer til å bli kritisk.
    
    I 2023 har vi installert nytt sykesignalanlegg på Jotunhaugen sykehjem, og med utgangspunkt i priser fra dette anlegget har vi lagt inn estimat på investeringskostnaden i kalkylen. Inklusive i totalkostnaden ligger et estimat på elektrikerarbeid, som på Jotunhaugen ble ca. 580 000 kroner + mva. Prosjektet er utsatt fra 2023 til 2025. Investeringssum og driftsutgifter er korrigert med 3 % prisvekst for 2025. Driftsutgifter for 2025 (halvt år) og videre er hensyntatt.
    
    Kommentar: Det er helt nødvendig med et velfungerende sykesignalanlegg på sykehjemmet. Både for at pasientene skal kunne varsle når de trenger hjelp, men også for at de ansatte skal kunne be om assistanse når de trenger det og særlig i akutte situasjoner. Moderne signalanlegg gir mulighet for velferdsteknologiske løsninger som for eksempel posisjonering, digitalt tilsyn og sporing. Dette kan gi pasienten større bevegelsesfrihet uten at ansatt er like tett på hele tiden, og det gir ansatte mulighet for å ha oversikt i avdelingen på en bedre måte enn i dag. All bruk av velferdsteknologi følger regler om personvern og samtykke.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Reduserer risiko for å stå uten signalanlegg. Det eksisterende systemet er gammelt og utdatert. Et moderne signalanlegg vil bidra til bedre kvalitet på tjenesten, gjennom for eksempel unngå å vekke pasienten ved å måtte gå inn på pasientens rom på natten. Gjennom digitalt tilsyn vil ansatte også kunne få varsel når pasient er på vei ut av seng eller rom, og komme raskere til for å hjelpe. Moderne signalanlegg vil gi ansatte mer forutsigbarhet, mulighet til å varsle kollega ved behov for hjelp, samt sikre bedre ressursutnyttelse.
    
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Kan risikere på kort varsel å stå uten signalanlegg. Dette vil utfordre pasientsikkerhet og et forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte. Manglende signalanlegg medfører behov for ekstra ressurser til hyppigere tilsyn og behov for styrket bemanning ved behov. Det kan oppstå skader på pasienter og ansatte.
     
21. HMO – Signalanlegg Jotuntoppen
    Kommentar: Jotuntoppen bo- og omsorgssenter har heldøgnstjenester til personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Beboere i omsorgsboligen har i dag trygghetsalarm, men det er få som er i stand til å benytte seg av denne. Ved å installere signalanlegg med moderne velferdsteknologi som muliggjør anonymisert digitalt tilsyn med automatisk alarmering i kritiske situasjoner vil beboere kunne bo lengre i omsorgsboligen og utsette eller unngå behov for institusjonsplass. Signalanlegg vil bidra til økt pasientsikkerhet, for eksempel redusert risiko for fall. Signalanlegg vil også ivareta ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø ved å kunne tilkalle hjelp i krevende situasjoner. Installering av signalanlegg er estimert til å koste 2,2 millioner kroner, og vil innføres i 2027. Estimert driftsutgifter vil være om lag 134 000 kroner årlig. Det er lagt til 3 % prisvekst på investeringstiltaket. Tiltaket er utsatt fra 2023, og er vurdert at kan vente til 2027.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Signalanlegg på Jotuntoppen vil bidra til at kommunen står bedre rustet for å ivareta økningen av eldre innbyggere. Room mate vil bidra til bedre tjenestekvalitet og vil kunne forhindre fall. Signalanlegg og Room mate vil videre gi de ansatte en mer forutsigbar arbeidshverdag, mulighet til å varsle kollegaer ved behov, samt sikre bedre ressursutnyttelse.
    
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Brukerne på Jotuntoppen heldøgns omsorg vil på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet ha behov for overføring til sykehjem (en mer ressurskrevende tjeneste).
     
22. SERVICE IKT – investeringer IKT
    Hovedformålet med investeringen er nødvendig oppdatering av IKT-infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og til utførelse av effektiv drift, samt å fortsette arbeidet med å etablere en sterk og pålitelig digital infrastruktur med søkelys på digital sikkerhet og beredskap.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Stabile driftssystemer. Effektivisering av driftsrutiner og arbeidsprosesser. Forbedret digital sikkerhet. Bidra til miljømessig bærekraft.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Utdatert IKT-infrastruktur. Ineffektive IKT-verktøy og arbeidsprosesser. Digital sårbarhet.
     
23. SERVICE IKT- investeringer VFT
    Prosjektfase: Formålet med investeringen er å videreføre utnyttelse og bruk av helseteknologi de kommende år. Fokuset skal være å innlemme ytterligere helseteknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for brukere av helse- og omsorgstjenester, samt bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Bidra til å hjelpe helsetjenestene til å demme opp for utfordringene de står ovenfor, med økende andel eldre i befolkningen, økende andel unge brukere av kommunale tjenester og at kommunen ikke klarer å øke ressurstilgangen sin.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Større utgifter for å kunne opprettholde kvalitet i tjenestetilbud på grunn av forestående demografiutfordringer (flere eldre).
     
24. Etablering av Navnet minnelund Sørskogbygda og Elverum
    Kommentar: Elverum kirkelige fellesråd mener det er riktig å prioritere etablering av Navnet minnelund i Sørskogbygda på grunn av økonomien. Tiltaket er valgt i stedet for en investering på 10-15 millioner kroner til utvidelse eller oppfylling av gammel del av gravplassen.
    Fellesrådet ønsker imidlertid ikke å avskrive en framtidig utvidelse eller oppfylling av gravplassen i Sørskogbygda. Dette vil være avhengig av behovet. 
    
    Fellesrådet har bedt om 1 million kroner til etablering av Navnet minnelunder, med prioritering av Sørskogbygda og Elverum. Dette som oppfølging av fellesrådets møte i Elverum formannskap 5. juni 2024. Kostnaden fordeler seg 50/50 mellom Sørskogbygda og Elverum, og finansierer opparbeiding av arealet, steinlegging, elektroniske gravkart, minnesmerke, beplantning, utstyr til blomster og lys, universell utforming, lys og evt. vannpost mm.
    Kirkevergen finansierer prosjektering over eget driftsbudsjett.
    
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Tiltaket bidrar til å øke gravkapasiteten ved Sørskogbygda og Elverum kirkegård. I Elverum utvides tilbudet, hvor den første minnelunden ble etablert i 2011.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Alternativet kan bli at Elverum kommune må fatte vedtak om at når kapasiteten til kistegraver i Sørskogbygda er oppbrukt må Hernes kirkegård tas i bruk som gravplass. Dette i påvente av at det blir ledig kistegravkapasitet i Sørskogbygda.

4.7 Ikke prioriterte salderingstiltak

Kommentarer til ikke prioriterte salderingstiltak

1. TEKMIL – Nedklassifisering av kommunale veger
   Privatisering av kommunale veger
   Konsekvenser: Kostnader knyttet til drift/vedlikehold/forvaltning av kommunale veger overføres til de private brukerne av vegene. Tiltaket krever politisk tilslutning, og må utredes spesielt for hver enkelt veg. Det må regnes med kostnader for å istandsette veger før eventuell privatisering.
    
2. Skole - nedleggelse av Sørskogbygda skole og overflytting av elever til Ydalir skole
   Tiltaket innebærer nedleggelse av Sørskogbygda skole og overføring av elever til Ydalir skole fra 1.8.2025. Det er per 1.10.2024 52 elever ved Sørskogbygda skole. Det er fra 5 til 11 elever på hvert årskull og elevene er fådelt i fire grupper. Det er 19 barn i SFO, 9 med hel plass og 10 med delt plass. Det er kapasitet til alle elever på Ydalir skole. Ved beregning av økonomisk effekt er det lagt til grunn reduksjon på 3,8 stillinger med pedagog hvorav 2,4 er ordinær undervisning, 0,7 er kontaktlærer og andre funksjoner og 0,7 er ledelse.
   
   Det er vurdert en total reduksjon på 2,0 stillinger til barneveileder- og merkantilressurs, her er det forutsatt sambrukseffekter, samtidig som noe behov for 1:1-dekning opprettholdes. For SFO vil det være en netto reduksjon på 1,6 årsverk. Økt skoleskyss ble i 2020 beregnet til 200 000 kroner, dette er framskrevet til 250 000 kroner i 2025. Tiltaket vil redusere spesialskyss for enkeltelever bosatt i Sørskogbygda skolekrets med skoleplass på Ydalir med 132 000 kroner, samt at kostnader til skyss til aktiviteter reduseres med 50 000 kroner. Det er beregnet en reduksjon på 80 000 kroner til driftsutgifter som ikke følger elevene.
   
   Årlige kostnader til eiendomsdrift er beregnet til 1,61 millioner kroner fram til vedtak om avhending og gjennomføring av dette. Grunnlaget er redusert bemanning knyttet til utøvelse av tiltak på drifts- og renholdsplan, samt reduksjon på forbruksavhengig driftskostnader som strøm, vann- og avløp, renovasjon og vakt/sikring. I tillegg bortfall av leiekostnader i forbindelse med leide lokaler til gymsal for skolen. I nåværende rammeoverføring fra staten er det et særskilt tilskudd per skole på 563 000 kroner per år. Dette er trukket fra i beregningen.
   
   Konsekvenser: En nedleggelse og overflytting vil gi en ny nærskole for elever som i dag tilhører Sørskogbygda skole. Dette krever en endring i forskrift om skolekretsgrenser med tilhørende prosess og involvering av interessenter. Tiltaket må utredes i tråd med rundskriv fra Udir, Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012. Nedleggelse og overflytting vil medføre endret tjenestested for ansatte og prosess knyttet til dette. Erfaringstall for turnover i Elverumsskolen indikerer at tiltaket ikke medfører oppsigelser.
    
3. Skole - kutt i trykte læremidler
   Ettårig tiltak ved å redusere innkjøp av trykte læremidler (lærebøker og bibliotekbøker) med 500 000 kroner i 2025. Budsjettet for trykte læremidler er opprinnelig 1,85 millioner kroner.
   Konsekvenser: Reduserer elevenes tid med lesing i trykte bøker og utbytte av lesetrening og analog tilnærming til lærestoff. Mindre tilgang relevant litteratur på skolebibliotek. Forsinker overgangen til læremidler etter gjeldende læreplan (Kunnskapsløftet innført i 2020) og gir økt belastning på lærere for å utforme undervisning og materiell.
    
4. Skole - nedleggelse av Newton-rom
   Newton-rommet gir et fast tilbud til alle elever på utvalgte trinn i både barne- og ungdomsskolen og tilfører og sprer naturfaglig kompetanse i hele Elverumsskolen. Newton-rommet er etablert ved hjelp av eksterne midler. Lønnsmidler inngår i ressurs til ordinær undervisning ref. opplæringslovens §14-3 og forskrift til opplæringsloven § 12-19 og dekkes av kommunen.
   
   Ungdomstrinnet i kommunen er helt på grensen til lovlig lærernorm og midler fra Newton-rommet må derfor overføres EUS for å opprettholde lovkravet nevnt over. Newton-rommet driftes som et minimumstilbud og det er ikke forsvarlig å skalere ned driften, derfor vil en fullstendig nedleggelse være alternativet til å opprettholde driften.
   
   Konsekvenser: Nedleggelsen vil gi et svakere naturfaglig opplæringstilbud og fjerner et felles tiltak i Elverumsskolen som bidrar til kompetansespredning blant pedagoger, samt tap av kompetanse hos Newton-lærerne. Nedleggelse vil føre til en mindre praktisk og variert undervisning, i motsatt retning av nasjonale prioriteringer. Nedleggelse vil ikke føre til overtallighet, men kan medføre omplassering.
    
5. Barnehage - redusere antall plasser i opptak til kommunale barnehager
   Redusere nivå for tjenesten til kun lovpålagt kapasitet. Kun tilby barnehageplass til de som har rett til plass. Konsekvenser: Redusere antall årsverk tilsvarende 1 avdeling. Barn uten rett til plass vil ikke få tilbud om plass. Dette kan medføre negativt omdømme. Foreldre til barn med rett til plass må løse behov for tilsyn på annen måte enn å søke barnehageplass. Å redusere antall plasser kan medføre behov for nedbemanning eller bytte av arbeidssted.
    
6. NAV - innsparing 5 plasser vekstverket
   Innsparing 5 plasser vekstverket (72 000 kroner per plass/år) = 360 000 kroner.
   Ved oppsigelse 31.10.24 (6 mnd oppsigelsestid) vil vi få effekt fra mai 2025, altså 8 måneder i 2025 gir 240 000 kroner innsparing i 2025 og 360 000 kroner per år i resterende planperiode.
   Konsekvenser: Antall tiltaksplasser i Vekstverket reduseres fra 15 til 10 plasser. Hittil i år har 22 ungdommer deltatt i Vekstverket hos Tunet, og 78% av disse har gått videre til andre tiltak, ytelser eller arbeid – som reduserer bruk av økonomisk sosialhjelp. NAV Elverum vil ved denne reduksjonen i Vekstverket søke andre løsninger og tiltak for å gi ungdommene økt oppfølging gjennom ungdoms-garantien og/eller NAV sitt tiltak i egenregi (AMS- arbeid med støtte) som har som målsetning at brukerne kommer i arbeid eller utdanning.
    
7. Kultur - kutt i tilskudd til samfunnshus og grendehus
   Med siste års strømpriser og prisvekst generelt vil dette medføre vanskeligere å dekke vedlikeholdskostnader ute i de 21 registrerte husene. Tilskuddet ble halvert i 2024, fra 240 000 kroner til 120 000 kroner. I år var det søknader om på til sammen kr 686 974 kroner av de tilgjengelige midlene for 2024 på 120 000 kroner.
   Konsekvenser: Ingen konsekvenser for ansatte.
    
8. Kultur - avvikle drift av jobbsentralen
   Avvikle Jobbsentralen. Halvårsvirkning i 2025, tiltaket ligger allerede inne for 2026 og videre i perioden (ref. saldering 2024 – 2027)
   Konsekvenser: Kommunen mister et arbeidstreningstilbud for de som faller utenfor NAV sine etablerte programmer. Hjemmeboende eldre mister et tilbud om hjelp med hage og snø, 60 avtaler. Det finnes kommersielle tilbydere av tjenestene. Jobbsentralen bistår biladministrasjonen med oppfølging av kommunens tjenestebiler, dette er tjenester biladministrasjonen ikke har ressurser til å utføre selv (inntektskravet ble redusert for å dekke denne type bistand internt). Jobbsentralen bistår Flyktningetjenesten med flytting, innkjøp, montering og utlevering av møbler. Det er oppdrag som må dekkes opp av andre, enten internt i Flyktningetjenesten eller fra ekstern ressurs (inntektskravet ble redusert for å dekke denne type bistand internt). Tiltaket berører 2 årsverk, 2 ansatte i 100% fagarbeiderstilling.
    
9. Kultur- kutte driftstilskudd til lag og foreninger, via musikkrådet
   Dette vil ha store konsekvenser for lag og foreninger og det kunstneriske miljøet i byen, som igjen kan påvirke Elverum By sitt omdømme og attraktivitet. Kulturlivet og frivilligheten i Elverum vil få betydelig vanskeligere drift.
   Konsekvenser: Ingen konsekvenser for ansatte.
    
10. Kultur- kutte driftstilskudd til lag og foreninger, via idrettsrådet
    Dette vil ha store konsekvenser for idrettslag i Elverum. Dette kan påvirke Elverum By sitt omdømme og attraktivitet. Idrettslagene og frivilligheten de representerer i Elverum vil få betydelig vanskeligere drift.
    Konsekvenser: Ingen konsekvenser for ansatte.
     
11. Kultur- avvikle drift av Elverum kulturhus
    Avvikle drift av Elverum kulturhus kino, forestillinger, konserter m.m. Halvårsvirkning i 2025, tiltaket er ekskl. FDV utgifter.
    Konsekvenser: En nedleggelse av en 110 år gammel kulturarena med et gjennomsnittlig årlig besøk på 70 000 vil få konsekvenser for tilflytting. Innbyggerne som bor her, mister et vesentlig kulturtilbud og noe som de tar for gitt at finnes i en kommune med 22 000 innbyggere. Hovedmålgruppen for kinoen er barn og unge og småbarnsfamilier. En nedleggelse av kulturhuset vil være negativ for alle innbyggere og den nye helse og beredskapssatsningen i regionen.
    Barneteater, lokale kor og korps vil miste en viktig arena for visning av sine forestillinger, det vil igjen gjøre at lokale kor, korps og barneteater vil få dårligere rekruttering. Det er med visning på en profesjonell kulturarena at nye unger/voksne får interesse for disse type aktiviteter. Det er ikke alle barn- og unge som finner seg til rette i idretten. Elverum kulturhus er et fast spillested for Riksteatret og Teater Innlandet.
    Mister Elverum Riksteatret avtalen vil vi ikke få de tilbake da det er mange nye store kulturhus i landet som står på vent for å få Riksteateret på besøk. Filmfestivalen Movies on War og Elverum Filmklubb mister visningsarenaer og vil kunne måtte legges ned. Festspillene i Elverum vil bli rammet da ansatte i kulturhuset bidrar sterkt inn i arrangementet. Elverum kulturhus administrerer utleie av rådhusets lokaler per i dag.
     
12. Kultur- avvikle drift av Ungdommens hus
    Avvikle drift av Ungdommens hus. Halvårsvirkning i 2025, tiltaket er inklusive kostnader til eiendomsdrift. For eiendom: redusert eiendomsdrift til tomgangsdrift.
    Konsekvenser: Ungdommens Hus har gjennomsnittlig 12 000 besøk i året. Funksjonen til Ungdommens Hus er todelt. Ungdommens Hus brukes som en lavterskel kultur- og fritidstilbud til unge, men er også et værested for utsatt ungdom. Dessverre er det ikke mulig å måle viktigheten av Ungdommens Hus (UH)i kroner og øre, men det at dette tilbudet finnes er svært viktig for de som benytter seg av tilbudet.
    Det vil være store konsekvenser både på kort og lengre sikt ved en nedleggelse: UH tilbyr gratis kulturaktiviteter som gjør det mulig for «alle» å være med (musikkverksted, kunst). Ut over dette tilbys det også gratis fritidsaktiviteter som spilling, skating, LAN mm.
    Som møteplass kan UH fungere som forebyggende for ensomhet og utenforskap. Det er mulig å finne andre unge med samme fritidsinteresser som deg selv, og følgelig få tilhørighet i et fellesskap.
    
    UH fungerer som et værested for utsatt ungdom, hvor det er trygge voksne til stede som ser dem, har forventninger, setter grenser. For de unge som ikke nødvendigvis får dette andre steder, er dette naturligvis viktig. UH er et rusfritt sted og følgelig kan ha forebyggende effekt. I samarbeid med resten av kultursektoren har UH også lavterskel og gratis ferietilbud for barn og unge. Ferieklubben og tiltakene i skolenes ferier vil ikke bli gjennomført. 
    Totalt vil 2,14 årsverk fordelt på 8 personer rammes dersom UH legges ned.
    For eiendom: redusert bemanning knyttet til utøvelse av tiltak på drifts- og renholdsplan tilsvarende 0,36 årsverk, samt reduserte kostnader til strøm, vann- og avløp, renovasjon og vakt/sikring.
     
13. Kultur- avvikle drift av kantina i rådhuset
    Avvikle drift av kantine rådhuset. Halvårsvirkning i 2025, tiltaket er ekskl. FDV-utgifter.
    Konsekvenser: Ved å legge ned kantina i rådhuset, mister de ansatte en møteplass og et sted å kjøpe seg lunsj. Vi selger også mat til møter og seminarer i rådhuset, dette bortfaller. Vi leier ut lokale en god del i helger, det vil også bortfalle.
    Vi er en av få steder i Elverum som har varig tilrettelagt arbeidsplasser. Vi har i dag 4 personer som har varig tilrettelagt arbeidsplass som da mister tilbudet. I tillegg har vi i varierende antall personer som er engasjert gjennom NAV, språkpraksis, eller andre attføringsbedrifter, pr. i dag er det også 3 stk. Til sammen 7 personer som møter opp og har en meningsfull hverdag i kantina Elvarheim. Lokalene blir stående tomme og den nye rådhusplass har allerede gitt økt besøk og behov for muligheten til å kjøpe en mat, drikke og kaffe. Det har de siste årene vært forsøk på å etablere kafe/restaurant i Leiret med private drivere i privat leide lokaler, men de har ikke klart å drifte over tid. 1,25 årsverk, 2 stillinger.
     
14. HMO - nedleggelse av bakeriet ved Elverum sentralkjøkken
    Nedleggelse av bakeriet ble behandlet i kommunestyret 2. oktober 2024 (114/24), hvor det ble fattet vedtak om at bakeriet ikke skal legges ned. Tiltaket leveres igjen som et salderingstiltak da dette ikke er en oppgave kommunen er pålagt å ha. Vi har rammeavtale på kjøp av brød og bakevarer sammen med flere andre kommuner, og kan kjøpe det vi trenger derfra. Varene har god kvalitet med tanke på både næringsinnhold og smak. Avtalen er inngått av følgende kommuner: Stange, Hamar, Løten, Ringsaker og Elverum.
    Innsparingen ved nedleggelse av bakeriet er beregnet til 466 000 kroner for 2025. Da er lønnsoppgjør og prisvekst for 2025 hensyntatt.
    Elverum sentralkjøkken vil fremdeles ha utgifter til ledelse og sjåfør, og til å kjøpe brød og bakevarer, samt utstyr til pakking og transport internt i kommunen. Budsjett for disse utgiftene er i 2025 er 997 000 kroner.
    Konsekvenser: Tiltaket innebærer reduksjon av 2 årsverk baker og driftskostnader knyttet til produksjonen. Nedbemanningen berører 1 ansatt og 1 lærlingplass. Pasienter på institusjon vil få dekket sine behov ved kjøp av bakevarer. De fleste dietter kjøpes i dag, da bakeriet ikke er lagt til rette for produksjon av dette på forsvarlig måte. SFO og barnehage vil fremdeles få levert brød og dekket sine behov. Bakeriproduksjonen er sårbar for fravær med kun 2 ansatte, og det er krevende å skaffe vikar med riktig kompetanse. Levering av brød og bakevarer blir mindre sårbar ved kjøp fra en større leverandør med leveringssikkerhet.
    Bakeriet driver ikke kommersiell virksomhet, og vi har ikke anledning til å selge til eksterne i store mengder. Arbeidsgivers vurdering er at det er lite sannsynlig at drift av bakeriet blir påvirket av utvikling av Terningen Arena da de har eget kjøkken og kantine.

4.8 Behandling i kommunestyret 12.12.2024

Kommunestyret behandlet handlings- og økonomiplanen i sitt møte den 12. desember 2024.

Les dokumentene og behandlingen av saken her.

Formannskapet behandlet planen i sitt møte den 27. november 2024. Du finner behandling og vedtak her.