Handlings- og økonomiplan 2025 - 2028

1.1 Kommunedirektørens innledning

Handlings- og økonomiplan for 2025 – 2028 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2025, er et resultat av et omfattende arbeid i kommunens organisasjon. Utgangspunkt for arbeidet er rullering av gjeldende Handlings- og økonomiplan 2024-2027, gjeldende planer, samt de utfordringer som er framkommet i driftsåret 2024, og som er videreført inn i 2025.

Kommunen skal årlig utarbeide en fireårig økonomiplan og årsbudsjett for kommende år. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utvikling i inntektsrammene.

Den viktigste faktoren for kommuneøkonomi og budsjettarbeid, er antall innbyggere og aldersfordelingen av disse i Elverum. Aldersfordelingen sier automatisk noe om hvilke tjenester det er påregnelig at kommunen må gi.

Kommunedirektøren har gjennom budsjettåret 2024 rapportert om økt behov for tjenester enn det budsjettet la opp til. Økt aktivitet som er avdekket gjennom budsjettåret 2024 er saldert ved bruk av disposisjonsfond med 55,9 millioner kroner. I tillegg er det tilbakebetalt for mye innkrevd eiendomsskatt på cirka 34 millioner kroner som er finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Dette har medført at disposisjonsfondet til Elverum kommune vil bli tilnærmet tomt innen utgangen av 2024.

Aktivitetsøkningen er tatt inn i budsjettet for 2025 som grunnlagsendringer. Grunnlagsendringer er definert som endringer som kommunestyret selv har vedtatt eller ikke selv kan påvirke, eksempelvis brukerbehov.

Overføringer fra Staten til budsjett 2025 er 123,4 millioner kroner høyere enn 2024. I dette ligger det en lønns- og prisvekst, kommunal deflator, på 4,1 prosent. Det er forventet en lønnsvekst på 4,5 prosent og prisvekst på 3,5 prosent som er innbakt i de økte overføringene.

Samlet sett er det lagt inn grunnlagsendringer på 135,4 millioner kroner. For å sikre en liten driftsreserve kommunedirektørens forslag lagt inn salderingstiltak på 35 millioner kroner, noe som gir et positivt netto driftsresultat med 4,9 millioner kroner. Salderingstiltakene innebærer en bemanningsreduksjon på 15,5 årsverk, i tillegg er det lagt inn en besparelse på vakante stillinger og sparing ved utsatt rekruttering eller innleie av sykevikar, på 4 millioner kroner som grunnlagsendring.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, det er på 0,22 prosent. Det vil bedre seg svakt i planperioden og være på 1,23 prosent i 2026 og 1,55 i 2027. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet rom for store investeringer. Utbygging og ombygging av Vestad skole er planlagt satt i gang i 2026 med ferdigstillelse i 2027. Rehabilitering av Hanstad skole er forskjøvet til 2027 og 2028. Det er ikke funnet rom for andre store investeringer. Dette først og fremst fordi det ikke er dekning for økte finanskostnader i økonomiplanperioden.

Statlige styringssignaler sier at kommunene må kjenne til endring i sin egen befolkningssammensetning, og begynne å planlegge og dimensjonere sitt tjenestetilbud i tråd med endringene. Det er ut fra befolknings- sammensetningen i Elverum i 2025, planperioden til 2028 og videre til 2040, påregnelig at det blir en større etterspørsel etter tjenester innenfor helse og omsorg enn skole og barnehager. Kommunedirektøren foreslår derfor en strukturendring innenfor grunnskole for at kommunen skal kunne møte en større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Elverum kommune har en særdeles stram økonomi. Vi har ikke klart å opparbeide oss en tilstrekkelig økonomisk buffer eller reserve i neste års budsjett eller i økonomiplanperioden. Elverum kommune har høy gjeld, dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom.

Elverum kommune har blitt tildelt 2 millioner kroner i skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Innlandet, midlene inngår i de økte frie inntektenes fra staten. Midlene skal ikke benyttes som inndekning for merforbruk utover egne rammer.

Statsforvalteren skriver blant annet i sitt følgeskriv for midlene: «Kommunen har et betydelig omstillingsbehov som følge av store demografiendringer og levekårsutfordringer. Dette kan gi utfordringer med å levere forsvarlige tjenester fremover. Vi er bekymret for at nødvendige og tilstrekkelige tiltak ikke iverksettes raskt nok. Kommunens kapasitet til å gjennomføre omstilling og sørge for utvikling er begrenset. Vi mener derfor det er viktig å bidra med skjønnsmidler for at det viktige omstillingsarbeidet i kommunen gjennomføres på en god måte».

Kommunedirektøren har lagt opp til at det 2025 gjennomføres en omfattende prosess for å få økonomisk bærekraft. Selv om budsjett for 2025 er svært stramt, mener kommunedirektøren at budsjettet gir rom for at innbyggerne skal oppleve et godt tjenestetilbud fra Elverum kommune, da salderingstiltakene i mindre grad påvirker de avdelinger som er i direkte interaksjon med innbyggerne.

Kommuneorganisasjonen gjennomfører hvert år, i henhold til kommunens årshjul for styring, omfattende arbeidsprosesser for å sikre god mål- og rammestyring. Kommunens tjenester, lov-, forskrifts- og plangrunnlaget for tjenesteproduksjonen, målene for tjenesteproduksjonen, organisering av virksomheten samt planlagt årlig utviklingsarbeid framgår av den framlagte virksomhetsplanen for 2025.

Kvaliteten på kommunens tjenester har jevnt over forbedret seg jevnt og trutt gjennom de senere årene, til tross for svært stramme økonomiske rammer. Dette dokumenteres blant annet gjennom det årlige Kommunebarometeret, som viser at Elverum kommune for tiden er vurdert å være blant de 25 prosent beste kommunene i landet på den samlede tjenesteproduksjonen.

Elverum 5. november 2024

Kommunedirektør, Kristian Trengereid

1.2 Generelle forutsetninger

1.2.1 Planprosessen

En av kommunedirektørens viktigste oppdrag er å utarbeide forslaget til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode. Denne planen gjelder for perioden 2025-2028, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2025.

Det er en krevende prosess å gjennomføre, og som involverer hele organisasjonen. Planprosessen gjennomføres i henhold til kommunens årshjul for styring.

I tråd med årshjulet involveres kommunestyre komitéene (inkludert møter med lag, foreninger og andre i regi av komitéene), tillitsvalgte, verneombud og administrasjonen med bidrag fra hvert tjenesteområde.

Kommunestyrets strategikonferanse i midten av juni er en milepæl i denne prosessen. Forutsetninger og føringer for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas særlig fra følgende kilder:

• Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel
• Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner – de strategiske planene – jfr. kommunens planverk
• Handlings- og økonomiplan 2024 - 2027
• Årsmelding, årsberetning og regnskap 2023 (PDF, 5 MB)
• Tertialrapport for kommunens drift per 1. og 2. tertial 2024
• Kommuneproposisjonen og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025
• Kommunestyrevedtak gjennom 2024 som gir føringer for kommende år

1.2.2 Elverum - noen langsiktige utviklingsperspektiver

Siden 1996 har Elverum vært bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har gjennomgående vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen har gitt både unike muligheter og utfordringer.
Kommunen har vokst samtidig som den i stor grad er tilført nye oppgaver. 

Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjon har måttet være omstillingsdyktig for å håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen.

Den stabile befolkningsveksten har med virkning fra 2017 avtatt og prognosene for framtida viser en lavere vekst, likevel ser Elverum kommune ut til å ha befolkningsvekst, for tiden i størrelsen 0,5 prosent per år. Den begrensede veksten er drevet av tilflytting og bosetting av flyktninger, fødselstallene har til dels vært lavere enn antall døde per år de senere år.

Kombinert med endringer i befolkningssammensetningen – gradvis flere eldre og et redusert antall i barnehage og skole - fører dette til behov for kontinuerlig tilpasning og omstilling i kommunens drift. I tillegg er det en stadig tiltakende utfordring for alle kommuner å rekruttere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til tjenesteproduksjonen, dette gjelder også Elverum kommune.

Elverums beliggenhet som kommunikasjonsknutepunkt mellom Østerdalen, Solør, Hedemarken og Trysil og Sverige, har vært en sentral driver for kommunens utvikling. Gunstige naturgitte vilkår for gradvis utbygging, tilstedeværelse fra forsvar, sykehus og utdanningsinstitusjoner og primærnæringene jord- og skogbruk, har gitt grobunn for handel og service, industriell produksjon og øvrige næringer.

Elverum har gradvis blitt knyttet bedre til omverdenen gjennom infrastrukturinvesteringer i nasjonal målestokk - i særlig grad Gardermoen som landets hovedflyplass, og i 2020 gjennom en ferdig utbygging av riksveg 3/25 inn mot og forbi Elverum. 

For de kommende år knytter det seg forventning til jernbaneutbygginger, både for gods- og varetransport. Videre er beslutningen for sykehusstruktur i Innlandet, med hoved sykehus i Moelv og funksjonsfordelinger mellom øvrige sykehus i Innlandet, og de konklusjoner som så langt er gjort, utfordrende for Elverums utvikling.

I løpet av 2024 er det som følge av særskilt Stortingsvedtak klargjort at Forsvaret i Norge i planperioden fram mot 2036 vil gjennomgå en betydelig oppbygging og opprusting. Dette vil få betydning for Elverum i den forstand at Hærens tyngdepunkt i Sør-Norge er i Sør-Østerdal, og betydelige investeringer vil skje i Terningmoen og Rena garnisoner, med opptrapping av soldater og befal til det firedobbelte av dagens volum.

Langtidsplanen med dens implikasjoner vil få store virkninger for både Elverum og Åmot kommuner og påvirke hele regionen.

• Les om forsvarets langtidsplanen på regjeringen.no
• Last ned og les innstillingen fra Stortingets Utenriks- og forsvarskomité
• Les Stortingets vedtak for Forsvarsløftet på stortinget.no

Høsten 2024 har kommunen om lag 21 800 innbyggere og vel 10 000 arbeidsplasser, hvorav mer enn 40 prosent i offentlig sektor. Kommunen opplever en kontinuerlig pågående regionforstørring og er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion, vestover med kommunene rundt Mjøsa, nordover mot Åmot, sørover mot Solør og østover mot Trysil.

Elverum har forutsetninger for å være en kommune i Norge som har gode framtidsutsikter ut fra sin beliggenhet, både by- og landkvaliteter, tilknytningen til omverden, sin relative størrelse og et variert bolig- og arbeidsmarked.

Høsten 2024, ved inngangen til planperioden 2025-2028, er det en rekke situasjoner og trender i verden som gjør seg gjeldende, og også påvirker vårt lokaldemokrati. Noen blir til megatrender med betydning for framtida – globalt, nasjonalt og lokalt – noen framstår som muligheter, noen som trusler.

Verden oppleves for mange som urolig og uforutsigbar, med sedvanlig stormaktrivalisering. Det er krig i Europa mellom Russland og Ukraina med vidtrekkende konsekvenser for energiforsyning, energipriser, matvarepriser og annet, samt en fullskala krigssituasjon i det som oppleves som en evigvarende konflikt i Midtøsten mellom Israel og palestinere, og ellers en rekke regionale konflikter rundt omkring i verden.

En mer ustabil verden, krever opprusting av Forsvaret, hvilket som nevnt, vil være en vekstimpuls for Elverum de kommende år.

Menneskehetens største utfordring - om mulig å få bukt med -og tilpasse seg menneskeskapte klimaforandringer - ligger over oss alle. Autoritære, og det som oppleves som demokratifiendtlige politiske krefter, synes å være på frammarsj i flere land.

Når denne planen framlegges, knytter det seg stor spenning til utfallet av presidentvalget i USA. Det ene eller andre alternativ vil få betydning for sikkerhetssituasjonen i verden, og vil påvirke forhold i Europa, Norge og Elverum. I alle land som har deltatt i velstandsutviklingen etter 2. verdenskrig er det et framtredende fenomen at befolkningen lever lenger og eldes, fødselstallene går ned – i flere land dramatisk ned – dette gir demografiske utfordringer av betydning.

I sum gir de nevnte trendene konkrete utslag også for Elverum kommune ved inngangen til planperioden 2025 – 2028. Betydelig høyere rente på lånekapital enn for noen år tilbake slår hardt inn i driftsbudsjettet, energipriser er utfordrende, likeledes generelt høyere kostnader på alle innsatsvarer enn hva som kompenseres på inntektssida.

I tillegg kommer vedvarende utfordringer med å rekruttere riktig kompetanse på flere fagområder, innenfor de rammer kommunen kan konkurrere på med hensyn til lønn. Det er grunnlag for å hevde at vi lever i en brytningstid.

1.2.3 Demografi - befolkningsutvikling og endringer i utgiftsbehov

Utvikling i antall innbyggere og alderssammensetningen (demografi) har stor betydning for kommunens utgiftsbehov og inntekter. I perioden 2000 – 2016 var den årlige veksten i innbyggertall på cirka 1 prosent, men fra 2017 og frem til i dag har veksten vært på cirka 0,5 prosent med en økende trend de siste tre årene.

Det er helt avgjørende å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt for å ha kontroll på kommunens økonomi. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prognoser for årene som kommer viser en lavere vekst enn det vi har hatt de siste årene. SSB skriver at befolkningsframskrivinger i seg selv er usikre.

Framtidig innvandring er gjenstand for den sterkeste graden av usikkerhet, men trender innen fruktbarhet, dødelighet og utvandring kan også ende opp ganske annerledes enn forventet. Den pågående krigen i Ukraina betyr at usikkerheten, i det minste på kort sikt, er mer uttalt enn vanlig.

Veksten i SSB sine prognoser er et resultat av netto innflytting og ikke fødselsoverskudd. Det innebærer at alderssammensetning i befolkningen vil endre seg, noe som igjen vil påvirke kommunens inntekter og utgiftsbehov.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har med bakgrunn i SSB sine prognoser for befolkningsframskriving utarbeidet modell for beregning av kostnader knyttet til demografi og utvikling i forskjellige aldergrupper. SSB utarbeider prognoser for befolkningsframskriving annethvert år.

Tabellen under viser framskrevet innbyggertall i forskjellige aldersgrupper for perioden 2024 – 2034. Det er ikke tatt hensyn til lokale forhold, noe som selvfølgelig kan medfører små og større avvik.

Tabell: Prognose fra SSB på utvikling i folketall, fordelt på aldersgrupper, perioden 2024 – 2034.

Figuren under viser utviklingen i prosent frem til 2024, og en prognose frem til 2034. Den viser at Elverum har en lavere vekst enn landet og gjennomsnittet av alle kommuner i Innlandet. Landsgjennomsnittet viser en vekst på cirka 5,5 prosent, men for Elverum er tallet cirka 2 prosent, mens prognosen for Innlandet er en vekst på cirka 3 prosent.

Figur: Utvikling i folketall perioden 2015 – 2034 (KS sin demografimodell).

Figuren under viser prosentvis endring i folketall i perioden 2015 – 2034. Antall eldre vil øke mens antall unge vil gå ned.

Prognosen viser en økning i aldersgruppa 67 år og over på cirka 17 prosent sammenlignet med 2024, mens en nedgang på nesten 15 prosent for aldersgruppa 6 - 15 år.

Prognosen for aldersgruppen 0 – 5 år tilsier et stabilt utgiftsbehov innen tjenesteområdet for barnehage, men nedgangen i aldersgruppen 6 – 15 år tilsier et redusert utgiftsbehov innen tjenesteområdet skole. Økningen i aldersgruppen 67 år og eldre tilsier et økt utgiftsbehov innen tjenesteområdet for pleie og omsorg.

Figuren under viser at veksten ligger i hovedsak i aldersgruppen 80 – 89 år.

Figur: Utvikling i folketall 67 år + perioden 2015 – 2034 (KS sin demografimodell).

Prognosene for utviklingen i folketall for de over 67 år er sikrere enn for de under 67 år. Figuren over viser at en nå får en vesentlig økning i aldersgruppen 80-89 år i kommende økonomiplanperiode, men en liten nedgang i aldersgruppen 90 år og eldre.

Endringene i befolkningssammensetning vil medføre betydelige endringer i kommunens utgiftsbehov. Uten tilsvarende økte inntekter må utgiftsbehovet innen pleie og omsorg finansieres med redusert utgiftsbehov innen grunnskole. 

Figuren under viser prosentvise endringer i kommunens samlede utgiftsbehov, men også fordeling mellom pleie og omsorg, grunnskole og barnehage i perioden 2024 – 2034.

Figur: Endret utgiftsbehov i perioden 2024 – 2034 (KS sin demografimodell).

Prognosen for økning i utgiftsbehov innen pleie og omsorg er stabilt på litt over 2 prosent hvert år. Inntektssystemet vil ta hensyn til dette, men det vil også ta hensyn til nedgangen i utgiftsbehovet innen grunnskole. Uten endringer i kommunens utgifter innen grunnskole må dette dekkes inn med andre inntekter og/eller fra andre sektorer og områder.

KS har en modell for beregning av forventede endringer i kommunens utgiftsbehov som følge av endringer i demografi. Modellen bruker samme metodikk som ligger til grunn for landsanslaget for demografikostnader fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), men da brutt ned på den enkelte kommune. Kommunens innbyggere påvirker kommunens utgifter på forskjellige områder gjennom livet.

Tabellen under viser hva som er lagt til grunn i KS sin demografimodell for beregning av forventet utgiftsbehov.

Tabell: Forventet utgiftsbehov i kroner per innbygger på de forskjellige tjenesteområdene (kilde KS).

Demografimodellen er primært laget for å vise forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover. Ved bruk av modellen må en være varsom med å legge for stor vekt på utviklingen i det enkelte år. Framskrivninger for de enkelte år vil være usikre. Avvik mellom befolkningsframskrivingene og faktisk befolkningsutvikling kan gi store utslag.

Tabell: Forventet utviklingen i utgiftsbehov (1 000 kroner) per år i perioden 2025-2034 (kilde KS).

Selv om det er usikkerhet for de enkelte årene viser modellen at det på sikt vil være behov for betydelige omdisponeringer i kommunens budsjettrammer til de forskjellige tjenesteområdene.

Den samlede forventede utgiftsveksten innen pleie- og omsorg vil delvis bli finansiert ved økte statlige overføringer, men mye må også finansieres med omdisponering av dagens rammer som går til barnehager og grunnskoler.

Utviklingen i demografi og et bevisst forhold til en forventet utvikling er viktig i kortsiktig og langsiktig planlegging av drift og investeringer. Elverum kommune har høy gjeld noe som begrenser kommunens økonomiske handlingsrom, spesielt når det er et høyt rentenivå.

Kommunen har vært gjennom en periode med svært mange og til dels store investeringer, de fleste som følge av kommunens egne prioriteringer, men også noe som følge av myndighetskrav. I kommunal sektor er det noe som heter generasjonsprinsippet.

Dette prinsippet går ut på at den generasjonen som nyter godt av en investering er den som skal betale for den. Med dette prinsippet er det riktig med lånefinansiering av investeringer, men det er svært viktig at beslutningstakere tar hensyn til framtidige generasjoners behov- og betalingsevne.

Framtidig behov kan være vanskelig å fastsette. Framtidig betalingsevne må sees i to perspektiver:

1. Innbyggerne (brukerne) må ha forutsetning til å betale nødvendige skatter, avgifter og/eller husleie.
2. Kommunens egen evne til å opprettholde eget tjenestetilbud ved endringer i utgiftsbehov innenfor de forskjellige tjenesteområdene. Befolkningsutvikling (demografi) har stor betydning for de overføringene som kommer gjennom statsbudsjettet. Større investeringer enn det som strengt tatt er nødvendig vil bidra til å svekke kommunens handlingsrom i framtida.

1.3 Økonomiske måltall og handlingsregler

1.3.1 Måltall

Elverum kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. I dette ligger det å utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet, økonomi og for Elverumsamfunnets utvikling. Elverum kommune skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og som sikrer at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Kommunens økonomireglement beskriver kommunens overordnede økonomibestemmelser og fullmakter. For å sikre kommunen økonomisk handleevne over tid må prioriteringer og aktivitet i budsjetter og økonomiplan tilpasses følgende økonomiske mål:

Tabell: Økonomiske måltall i kommunens økonomireglement.

*Netto lånegjeld er langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og lån til videre utlån.
*VARF står for vann, avløp, renovasjon og feiing
 

1.3.2 Handlingsregler

Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). For å nå de økonomiske målene bør følgende handlingsregler følges:

1. Netto driftsresultat
   Kommunen skal over tid budsjettere med netto driftsresultat på 2,0 % av brutto driftsinntekter. Det kan budsjetteres med et lavere netto driftsresultat når udisponerte disposisjonsfond er mer enn 4,0 % av brutto driftsinntekter i regnskapsåret før budsjettet vedtas for kommende år (budsjett år minus to år).
2. Avsetninger til fremtidige investeringer
   Det skal over driftsbudsjettet avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte/overføring til kommunen fra eierskap i selskaper.
3. Disposisjonsfond
   Kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4,0 % av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd.
4. Lånegjeld
   Kommunen skal ikke ha netto lånegjeld som overstiger 100 % av brutto driftsinntekter (alternativt: gjennomsnittet for norske kommuner) og samtidig ivareta generasjonsprinsippet.
5. Investeringer innenfor dagens handlingsrom
   Drifts- og finansutgifter som følge av investeringer skal håndteres innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig når vedtak om investering gjøres. Ingen investeringer skal finansieres med bakgrunn i forventede inntekter som følge av en forventet innbyggervekst eller lignende.
6. Langsiktig perspektiv
   Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på minimum 8 år.
7. Ansvar og myndighet
   Kommunen skal ha ledere med selvstendig ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
8. Utlån
   Det skal ikke foretas utlån av kommunale midler utover formidlingslån (startlån fra Husbanken). Maskiner, biler, instrumenter, hjelpemidler og liknende skal ikke lånes ut dersom utlånet ikke er en del av kommunens tjenester.
9. Garantier
   Når kommunen gir garanti for noen andres økonomiske forpliktelser skal det i kommunens balanse avsettes midler tilsvarende den summen garantien innebærer. Dette for å sikre dekning dersom behovet for garanti utløses.
10. Budsjettrenten og rentefond
    Kommunen skal budsjettere med en rente på 3,0 %. Avvik mellom budsjetterte renter og faktiske renter avsettes/brukes av kommunens rentefond.

Kommunens økonomiske situasjon er svært krevende, noe den har vært over tid. Det har ikke vært mulig å budsjettere med de økonomiske målene på kort sikt, det vil si i kommende planperiode (1-4 år).

Det har vært og er krevende å nå målet om en bærekraftig økonomisk utvikling. Høy gjeldsgrad tilsier at behov for økt egenfinansiering av investeringer i årene som kommer. Tabellen nedenfor viser utviklingen i de økonomiske målene de siste regnskapsår og i kommende fire år når alle drifts- og investeringstiltak er innarbeidet.

Tabell: Økonomiske resultater og mål perioden 2024 - 2028.

De økonomiske målene er ikke oppfylt. Målet om 2,0 % i netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter er ikke tilfredsstilt i planperioden. Bruk av udisponerte disposisjonsfond i 2024 vil redusere fondsreserven til nærmest null.

Nivået på fondsreserver er svært lite tilfredsstillende i forhold til uforutsette hendelser og behov for framtidig behov for investeringer. Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter er svært høy, men i en svakt positiv utvikling.

Egenfinansieringen av investeringer er ikke tilfredsstillende, men med redusert investeringsnivå i perioden 2025 -2028 er det en positiv utvikling i egenfinansiering.