Hele døgnet: 400 30 600 (betjenes av krisesenteret)
Ved akutt fare for liv og helse, ring nødnummer 113 for ambulanse eller 112 for politi.
Hva er en TryggEst-kommune?
Det å være en TryggEst-kommune betyr at kommunen skal bidra til å oppdage og håndtere vold og overgrep mot voksne som ikke kan beskytte seg selv. Det gjør det enklere for deg å si ifra om overgrep.
Elverum kommune har et TryggEst-team som består av personer fra forskjellige sektorer i kommunen, samt eksterne som politiet. De som er med i teamet er erfarne personer med kompetanse på håndtering av vold og overgrep.
Hvem kan kontakt TryggEst?
Alle kan kontakte TryggEst dersom de blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Også pårørende, venner, kollegaer eller ansatte i hjelpeapparatet kan ta kontakt dersom de er bekymret for at en risikoutsatt voksen blir utsatt for denne type krenkelser.
Når kan jeg kontakte TryggEst?
Det finnes mange former for vold og overgrep.
Noen er synlige, mens andre er mindre synlige som for eksempel psykisk vold og økonomiske overgrep. Dersom du er bekymret for om noen blir utsatt for vold, eller du blir det selv, bør du kontakte TryggEst.
Du trenger ikke være sikker på at du har opplevd vold for å ringe TryggEst. Du kan spørre om eller diskutere situasjoner som oppleves som vanskelige.
Hvis det er akutt fare for liv og helse, ring nødnummer 113 for Ambulanse eller 112 for Politi.
Hva skjer når jeg kontakter TryggEst?
Når du kontakter TryggEst får du snakke med noen som har erfaring med mennesker som har det vanskelig. Det er Krisesenteret i Hamar som er vakttelefon for TryggEst.
Når TryggEst-teamet får en bekymringsmelding vil de gjøre en risikovurdering og iverksette egnede tiltak.
Hvordan kan TryggEst hjelpe meg?
- TryggEst er en støttefunksjon som kan gi råd, veiledning, foreslå og iverksette egnede tiltak.
- TryggEst kan drøfte bekymringer du har for om noen blir utsatt for vold og overgrep.
- TryggEst kan informere om ulike hjelpeinstanser du kan få hjelp av.
- TryggEst kan hjelpe å finne alternative løsninger til situasjonen.
«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker». Per Isdal (2000:36)
Eksempler på ulike typer vold:
- Fysisk (slag, spark, bitt, kvelertak, fastholdning, risting, stikking, kutting, brennemerking, fysisk vold med bruk av gjenstander, våpen)
- Psykisk (trusler, trakassering, ydmykende atferd, kontrollerende atferd eller sjalusi)
- Seksuell (å bli presset til uønskede seksuelle handlinger, seksuell trakassering, voldtekt og incest)
- Materiell (knuse eller ødelegge gjenstander, slå i dører eller vegger, rive i stykker klær)
- Sosial (begrense sosial deltakelse med venner, familie og naboer - isolasjon)
- Økonomisk (kontroll over økonomiske ressurser, bli presset eller lurt til å ta opp gjeld, bli fratatt muligheten for yrkesdeltakelse)
- Latent (når redselen for at vold kan oppstå, evner å styre noens handlinger)
- Digital (trakasserende og stygge meldinger postet på nett eller sendt på mobil, trusler eller tvang om spredning av bilder og filmer, overvåking og kontroll via mobil eller sosiale medier)
- Strukturell (En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles)
- I oppdragerhensikt (Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge)
- Æresrelatert (Volden utløses av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære eller anseelse)
- Negativ sosial kontroll (ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer)
- Funksjonsrelatert (vold som skjer på bakgrunn av din funksjonsevne, for eksempel sette ting i veien for noen som er blinde slik at de skal falle)
Risikoutsatte voksne er mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv, og som mottar, eller burde motta offentlige eller private tjenester. Det kan være hjemmeboende, beboere på sykehjem eller andre institusjoner.
Å være særlig risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko for å oppleve vold, overgrep eller omsorgssvikt. Noen kan være i en risikoutsatt situasjon hele livet, mens andre kan være det i deler av livet.
Det kan være mennesker med:
- høy alder og demens
- rusbrukslidelser
- psykiske vansker eller lidelser
- utviklingshemming
- funksjonsnedsettelser
- situasjonsbetinget sårbarhet for eksempel på bakgrunn av at man har vært utsatt for vold lenge eller langvarig sykdom
- minoritetsbakgrunn
Hva kan gjøre et menneske særlig risikoutsatt?
- Avhengighet til voldsutøver
- Stor omsorgsbyrde hos voldsutøver
- Lite kunnskap om, eller tillit til hjelpeapparatet
- Manglende kommunikasjonsferdigheter
- Lite nettverk utover voldsutøver
- Manglende kognitive evner til å forstå, sette grenser og be om hjelp
Vil du se denne videoen må du godkjenne funksjonelle informasjonskapsler.
Vil du se denne videoen må du godkjenne funksjonelle informasjonskapsler.
Vil du se denne videoen må du godkjenne funksjonelle informasjonskapsler.