Hva slags endringer gjøres i helse- og omsorgstjenester i Elverum?
Vi står overfor store endringer i årene som kommer. Det blir flere eldre, samtidig som det blir færre yrkesaktive til å utføre oppgavene. Det betyr at vi må tenke nytt om hvordan vi bruker ressursene våre.
I dag bruker vi mye ressurser på sykehjem, og det er en av de dyreste måtene å gi omsorg på. Fremover må vi derfor i større grad legge til rette for at folk kan bo hjemme lengre. Det betyr at hjemmetjenestene må styrkes, slik at flere kan få trygg og god hjelp der de bor.
Samtidig må vi bli flinkere til å bruke kompetansen vår riktig. Det innebærer å se på oppgavedeling – hvem som gjør hva – slik at hver oppgave løses av riktig fagperson. På den måten kan vi bruke ressursene smartere og hjelpe flere.
Forventningene til hva kommunen kan tilby, må tilpasses den nye virkeligheten. Det betyr at vi som innbyggere i større grad må ta ansvar for egen helse og livssituasjon. Det blir viktigere å planlegge for egen alderdom, holde seg mest mulig frisk og aktiv, og tenke gjennom hvordan man ønsker å bo og leve senere i livet.
Sammen kan vi bidra til at ressursene brukes der behovet er størst, og at vi fortsatt kan gi gode tjenester til dem som trenger det mest.
Hvorfor må det gjøres endringer?
Vi må gjøre endringer for å kunne gi gode og trygge tjenester også i framtida. Det blir flere eldre, og dermed flere som trenger hjelp. Samtidig blir det færre i yrkesaktiv alder, og det er forventet knapphet på helsepersonell.
Da må vi bruke ressursene vi har på en smartere måte, og sørge for at helsepersonellet brukes der de trengs mest.
Hvor stor økning blir det i antall eldre i Elverum de neste årene? Hvor mange av disse regner kommunen med vil trenge hjelp med helse- og omsorgstjenester?
Det er forventet 633 flere eldre over 80 år frem mot 2034. Vi lever lengre, men mange vil allikevel ha behov for helse- og omsorgstjenester mot slutten av livet.
Hvor mange får hjelp i dag?
Vi har i dag 175 sykehjemsplasser fordelt på langtids- og korttidsopphold; Moen sykehjem (37 plasser), Sætre sykehjem (24 plasser), Jotunhaugen sykehjem (24 plasser), Lyngholtet sykehjem (20 plasser) og Elverum helsehus (70 plasser inkl. kommunal akutt døgnplass.
Hjemmebaserte tjenester er fordelt på følgende avdelinger: Nord og Sør som gir helsehjelp til innbyggere i egne hjem til cirka 520 brukere, og Jotuntoppen bo- og omsorgssenter har 24 leiligheter for personer med demens med heldøgnsomsorg. 44 personer har praktisk bistand, opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Psykisk helse og rustjeneste gir helsehjelp og praktisk bistand til praktisk bistand til cirka 200 innbyggere i eget hjem, samt døgntjenester ved bofellesskapene Øvre Sandbakken, Sandbakken og Leiret. I tillegg er det til enhver tid flere som mottar rask psykisk helsehjelp og gruppetilbud. Lavterskeltilbud for personer med rusproblemer tilbys på Annekset i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Aktivitetstilbud for hjemmeboende med demenssykdom gis i lokalene ved Moen sykehjem og Jotuntoppen omsorgssenter.
Tilrettelagte tjenester gis i følgende bofellesskap: Loken, Svartholtet (interkommunalt), Sandmoen, Grøndalsbakken, Grønliveien, Ydalirtunet og Jotunhaugen omsorgsbolig og ambulant team. Vestly gir helsehjelp til barn og unge og avlastning til foreldre og foresatte med barn og unge med hjelpebehov.
Hva er tidsplanen på endringene som må gjøres?
Enkelte tiltak gjennomføres i 2026, mens andre forberedes i år og gjennomføres neste år og videre utover i handlings- og økonomiplanperioden (2026-2029).
Hvorfor legge ned Sætre alders- og sykehjem?
Elverum kommune har i dag fem sykehjemslokasjoner. Det krever mye ressurser – både økonomisk og faglig. For å sikre bærekraftige tjenester framover må vi redusere antall lokasjoner og samle ressurser og kompetanse mer.
Samtidig viser statistikk og sammenligning med andre kommuner at vi har hatt flere sykehjemsplasser enn det vi forventes å ha behov for i årene fremover. Derfor må vi endre tjenesteprofilen, og bruke færre sykehjemsplasser og mer hjemmetjenester og omsorgsboliger.
Bygningsmassen på Sætre er også en del av vurderingen. Den eldste delen er fra 1984 og har behov for omfattende oppgradering for å møte dagens krav. Utredninger viser at dette vil være svært kostbart.
I tillegg ligger Sætre utenfor sentrum, med begrenset offentlig transporttilbud. Dette gjør det mer krevende med rekruttering, samarbeid og fleksibel bruk av fagpersonell på tvers av tjenester.
Målet med endringen er å bruke ressursene der de gir best effekt – styrke hjemmetjenestene, få bedre sirkulasjon i plassene, og bygge nye omsorgsboliger med nærhet til bemanning. Samtidig skal sykehjemsplassene forbeholdes dem som har størst behov.
Hvor mange sykehjemsplasser mister kommunen ved å legge ned Sætre?
Kommunen legger ned 24 sykehjemsplasser på Sætre sykehjem. Samtidig åpnes det 2 plasser på Helsehuset og 5 plasser på Moen sykehjem. Totalt betyr det at antall sykehjemsplasser blir redusert med 17.
Hva skjer med beboerne?
Alle som bor på Sætre sykehjem vil få tilbud om plass på et annet sykehjem i kommunen.
Kommunen er i dialog med både beboere og pårørende for å finne løsninger som tar hensyn til behov og ønsker så langt det er mulig.
Hva skjer med de ansatte?
Alle ansatte på Sætre vil få tilbud om jobb et annet sted innen helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Ingen mister jobben sin.
De ansatte har kommet med ønske om hvor de kan tenke seg å jobbe, og arbeidsgiver har så langt det er mulig tatt hensyn til dette.
Hvorfor klarer ikke Elverum kommune å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset?
Hovedgrunnen er at det ikke er nok ledige korttidsplasser på sykehjemmene. Mange av plassene som egentlig skulle vært brukt til korttidsopphold, er i stedet opptatt av pasienter som venter på ledig langtidsplass.
Det har hittil i år vært færre ledige langtidsplasser enn tidligere år, noe som gir lavere sirkulasjon på plassene.
Dette skyldes i stor grad at vi har hatt for få omsorgsboliger med nærhet til bemanning, som igjen har ført til at flere har fått langtidsplass på sykehjem tidligere enn nødvendig.
Hvorfor legge ned sykehjem/sykehjemsplasser, når det ikke er nok plasser til å ta imot UK-pasienter?
Helse- og omsorgstjenestene våre er ikke fleksible nok. En relativt stor andel av ressursene er bundet opp i sykehjemsplasser, samtidig som kapasiteten i omsorgsbolig og hjemmebaserte tjenester er for lav.
Antall utskrivningsklare pasienter varierer fra måned til måned, i fjor var det for eksempel 5 døgn en måned og 124 døgn en annen.
Det gjør det uforutsigbart og vanskelig å planlegge. Hadde tjenestene våre vært mer fleksible, kunne vi tatt imot pasienter tidligere. Det er ikke alle som trenger en institusjonsplass når de utskrives.
I dag er mange av korttidsplassene opptatt av pasienter som venter på langtidsplass. Da blir det lite «flyt», og det er vanskelig å ta imot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset.
Ved å endre hvordan vi bruker plassene, ønsker vi å få mer sirkulasjon i korttidsplassene slik at de faktisk er tilgjengelige for utskrivningsklare pasienter.
Samtidig skal vi styrke hjemmetjenesten, slik at flere kan reise tidligere hjem og få oppfølging og rehabilitering der. Da trenger færre å bli liggende lenge på sykehjem, og flere plasser blir tilgjengelige for de som virkelig trenger dem i en kort periode.
Hvis vi fortsetter som i dag – med mye ressurser bundet opp i sykehjem og mindre i hjemmetjenester – vil problemet bare bli større.
Hvorfor legge ned sykehjem/sykehjemsplasser når det er kø for å få langtidsplass?
Det er ventetid til sykehjemsplass i dag fordi vi mangler et viktig tilbud mellom det å bo hjemme og det å bo på sykehjem.
Vi tror at løsningen er flere omsorgsboliger, der folk kan bo trygt, ha fellesskap og få hjelp når de trenger det. Da kan flere klare seg uten sykehjem, og sykehjemsplassene brukes av de som trenger det aller mest.
Sykehjem er også den dyreste måten å gi omsorg på. Ved å satse mer på hjemmetjenester og omsorgsboliger kan vi bruke både penger og ansatte mer fleksibelt – og sørge for at riktig kompetanse brukes på riktig sted.
Hvorfor legge ned sykehjemsplasser når det blir en kraftig økning i antall eldre i årene som kommer?
Det er nettopp fordi det blir flere eldre at vi må endre oss.
Hvis vi fortsetter å organisere tjenestene slik vi gjør i dag, med mye bruk av sykehjemsplasser, vil vi ikke klare å gi gode nok tjenester til alle i framtida. Vi kommer til å mangle både penger og ansatte.
I dag bruker vi mange sykehjemsplasser til personer som kunne fått god hjelp på et lavere nivå, hvis vi hadde hatt flere omsorgsboliger og en sterkere hjemmetjeneste.
Løsningen er derfor ikke bare flere sykehjemsplasser, men å organisere oss smartere. Sykehjemsplassene skal være til de som trenger det mest.
Hvor skal de med omfattende pleiebehov bo?
Alle som søker om helse- og omsorgstjenester blir vurdert individuelt. Det er mange faktorer som avgjør hva slags tilbud man får.
Noen med omfattende pleiebehov vil få plass på sykehjem. Andre kan bo i omsorgsbolig med tett oppfølging, og noen kan få god hjelp i eget hjem.
Det viktigste er at kommunen sørger for at alle får et tilbud som er trygt og forsvarlig.
Hvor skal demente med store tilsynsbehov bo?
Også personer med demens må vurderes individuelt, og tjenestene må tilpasses den enkeltes behov.
I dag har over 80 prosent av de som bor på sykehjem en form for kognitiv svikt eller demens, og kommunen har egne skjermede plasser for dem som trenger tett oppfølging.
Samtidig bor mange personer med demens hjemme, ofte med god hjelp fra pårørende. Pårørende er en svært viktig ressurs, og mange gjør en stor innsats over tid.
Derfor er det viktig at kommunen også satser på gode avlastningstilbud og aktivitetstilbud framover. Det gjør at personer med demens kan bo lengre hjemme, samtidig som pårørende får nødvendig avlastning.
Hvor skal pårørende henvende seg når hjemmesituasjonen ikke lenger er forsvarlig?
Kommunen har én dør inn for slike henvendelser, og det er enhet for tildeling og koordinering.
Pårørende kan ta kontakt enten ved å sende en digital søknad, eller ved å ringe direkte. Der vil de få hjelp til å vurdere situasjonen og finne ut hva slags tjenester som trengs.
Hvor mange sykehjemsplasser og omsorgsboliger har kommunen nå, og hva er planlagt i framtiden og når vil dette være på plass?
I dag har vi 199 plasser med heldøgnsomsorg, fordelt på 175 sykehjemsplasser og 24 omsorgsboliger.
I 2034 er planen at vi har 270 plasser med heldøgnsomsorg, fordi planen er å bygge flere omsorgsboliger.
Hvem kommer til å eie omsorgsboligen? Må eldre ta opp lån for å kjøpe seg en omsorgsbolig?
Kommunen ønsker å eie nye omsorgsboliger, slik at de kan leies ut til målgruppen.
Hva er velferdsteknologi/helseteknologi, og hvordan skal dette brukes i omstillingen som nå gjøres?
Velferdsteknologi – eller helseteknologi – er teknologi som skal bidra til økt trygghet, bedre oppfølging og mer selvstendighet i hverdagen.
Det kan være alt fra digitale løsninger som hjelper med å ta medisiner riktig, til sensorer som varsler ved fall eller uønskede hendelser, eller digitale tilsyn som gjør det mulig for helsepersonell å følge opp uten å være fysisk til stede.
Teknologien skal ikke erstatte mennesker, men være et supplement til tjenestene. Målet er å bruke teknologi på en smart måte for å skape trygghet både for pasienter, pårørende og ansatte, samtidig som vi bruker ressursene våre best mulig.
Som en del av omstillingen vil vi nå ta i bruk digitalt tilsyn på alle våre sykehjem. Dette gir mulighet for mer skånsomt tilsyn, særlig om natten, ved at vi kan ha oversikt uten å forstyrre beboernes søvn unødvendig. Samtidig gjør det at ansatte kan bruke mer tid der behovet er størst.
Fremover vil velferdsteknologi være en viktig del av hvordan vi utvikler helse- og omsorgstjenestene. Sammen med styrkede hjemmetjenester og bedre bruk av kompetanse, skal teknologien bidra til at flere kan bo hjemme lengre, og at vi kan gi gode og trygge tjenester til dem som trenger det mest.
Hva slags helseteknologi/velferdsteknologi skal brukes?
I Elverum er vi allerede godt i gang med å ta i bruk ulike typer velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenestene. Dette er løsninger som skal bidra til økt trygghet, bedre oppfølging og mer selvstendighet i hverdagen.
Vi har allerede tatt i bruk digitale tilsyn på to sykehjem, Jotunhaugen og Lyngholtet. Dette er en løsning som gjør det mulig å følge opp beboere på en mer skånsom måte, særlig om natten. Som en del av omstillingsarbeidet skal vi nå innføre digitalt tilsyn på alle våre sykehjem, og også i et av bofellesskapene for personer med funksjonsnedsettelse.
I hjemmetjenesten bruker vi flere typer teknologi som bidrar til trygg og effektiv oppfølging i hverdagen. Dette inkluderer blant annet elektronisk medisineringsstøtte, som tas i bruk etter individuelle vurderinger, e-lås som gir sikker og enkel tilgang til boliger, samt ulike sensorer, som fallsensorer og dørsensorer, som kan varsle ved behov.
I tillegg benyttes mobile trygghetsalarmer, med mulighet for GPS, som gir økt trygghet og sikkerhet for brukerne. I tillegg har vi løsninger som støtter assistert selvhjelp innen psykisk helse, slik at flere kan få hjelp til å mestre egen hverdag.
Fremover vil vi fortsette å ta i bruk teknologi der det gir verdi for innbyggere og ansatte. Helseteknologi skal brukes for å gi økt trygghet, bedre tjenester og en mer bærekraftig bruk av ressursene våre.
Det skal innføres digitalt hjemmebesøk, hva er det og hvem skal ta i bruk dette?
Digitalt hjemmebesøk betyr at du kan få oppfølging fra helsepersonell via skjerm, i stedet for at ansatte kommer hjem til deg. Du får mange av de samme tjenestene som i vanlig hjemmetjeneste, men digitalt – for eksempel veiledning, oppfølging og hjelp i hverdagen.
Dette kan være aktuelt for deg som trenger oppfølging, men ikke alltid har behov for at noen er fysisk til stede. Erfaringer fra blant annet Tønsberg kommune viser at denne typen oppfølging kan gi både økt trygghet, fleksibilitet og bedre bruk av tiden til de ansatte.
I Elverum ser vi for oss at rundt 10 prosent av hjelpen kan utføres ved hjelp av digital oppfølging. Dette er ikke en løsning for alle – det må alltid gjøres individuelle vurderinger.
Digital oppfølging vil være et supplement til vanlige besøk. Eksempler på hva som kan gjøres digitalt er blant annet å følge opp at medisiner blir tatt, gi veiledning – for eksempel ved bruk av insulin – samt gjennomføre samtaler og generell oppfølging i hverdagen. Digital oppfølging kan også brukes til samspising eller sosial kontakt, som kan bidra til trygghet og mindre ensomhet.
Målet er å gi trygge og gode tjenester på en mer fleksibel måte, samtidig som vi frigjør tid til de som trenger fysisk hjelp mest.
Hva slags tilbud/tjenester finnes for de som er friske og klarer seg hjemme sjøl?
For de som er friske og klarer seg hjemme selv, finnes det flere forebyggende og sosiale tilbud i Elverum. Kommunen tilbyr blant annet oppfølging gjennom frisklivssentralen, aktivitetstilbud og møteplasser i samarbeid med frivilligheten.
Målet er å bidra til god helse, aktivitet og sosialt fellesskap, slik at flest mulig kan klare seg selv og bo hjemme lengst mulig.
Dette henger også sammen med satsingen «Bo trygt hjemme» og rådene på nettsiden planleggelitt.no. Budskapet er enkelt: Et godt liv som eldre kommer ikke av seg selv – vi må planlegge litt.
Det handler om å tenke gjennom noen viktige spørsmål i god tid:
- Hvordan ønsker jeg å bo når jeg blir eldre?
- Hvordan kan jeg holde meg frisk og aktiv?
- Hva skal jeg fylle tiden min med?
- Hvem vil jeg ha rundt meg?
Ved å planlegge litt på forhånd – enten det gjelder bolig, helse eller sosialt liv – kan du i større grad fortsette å leve det livet du ønsker, og klare deg selv lengre.
Hvordan kan vi forberede oss på alderdommen?
Det viktigste er å planlegge litt. Hold deg mest mulig aktiv og ta vare på helsen din, tenk gjennom hvordan du ønsker å bo, og hva som skal til for at du kan klare deg hjemme lengst mulig.
Samtidig er det viktig å være sosial, holde kontakt med andre og ta vare på menneskene rundt deg – også naboen din. Små grep tidlig kan gjøre en stor forskjell senere.
De neste spørsmålene er de som kom inn skriftlig under folkemøtet som ble arrangert 3. juni.
Pårørende er en viktig ressurs. Har Elverum kommune en pårørendestrategi? Ev. skal det lages?
Pårørende er en viktig ressurs i helse- og omsorgstjenestene. I Elverum kommune har vi per i dag ikke en egen pårørendestrategi. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å styrke pårørendearbeidet.
Vi er blant annet i ferd med å utvikle en egen pårørendeveileder som vil bli publisert på kommunens nettsider i løpet av kort tid. Denne skal gjøre det enklere for pårørende å finne informasjon og få oversikt og veiledning.
I tillegg arbeider vi med en overordnet prosedyre for pårørendearbeid i sektoren helse, mestring og omsorg. Målet er å sikre at pårørende blir ivaretatt på en god, trygg og lik måte i alle våre tjenester.
Hva betyr arbeidet de pårørende gjør?
Vi setter stor pris på innsatsen til pårørende. Pårørende er en viktig ressurs – både for den som mottar tjenester og for oss som jobber i helse- og omsorgstjenestene.
Pårørende kjenner brukeren godt. De bidrar med støtte, omsorg, trygghet og kontinuitet i hverdagen. De er viktige samarbeidspartnere som gir oss verdifull innsikt, slik at vi kan gi best mulig hjelp og oppfølging.
Samtidig er det viktig for oss å anerkjenne at det å være pårørende kan være krevende. Mange tar et stort ansvar, og kan ha behov for både informasjon, veiledning og støtte. Derfor er det viktig at vi i kommunen møter pårørende med respekt, involvering og god dialog.
Vi ønsker å samarbeide godt med pårørende, og legge til rette for at de kan bidra på en måte som er trygg og riktig – både for brukeren og for dem selv.
Hvorfor bruker kommunen ressurser på å betale sykehuset istedenfor å bruke ressurser på Sætre sykehjem?
Når en pasient er klar til å skrives ut fra sykehus, og har behov for tjenester fra kommunen, kalles det en utskrivningsklar pasient (UK-pasient). Hvis kommunen ikke kan ta imot pasienten samme dag, må kommunen betale et døgnbeløp til sykehuset for oppholdet. Dette er slik ordningen er laget, og gjelder alle kommuner.
Et UK-døgn koster kommunen 6 172 kroner, og et utgiftsdøgn på sykehjem koster cirka 5 800 kroner.
I Elverum har vi et klart mål om at pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, skal komme tilbake til kommunen så raskt som mulig.
Dette handler i stor grad om kvalitet og oppfølging på riktig nivå. Sykehus er ikke tilrettelagt for opphold over tid når pasienten ikke lenger har behov for spesialisthelsetjenester. Det er riktig at kommunen betaler et døgnbeløp til sykehuset for utskrivningsklare pasienter.
Samtidig er det viktig å være tydelig på at det også koster å drifte kommunale tilbud, som for eksempel korttidsplasser. Det er også utfordrende å planlegge kapasitet for utskrivningsklare pasienter, da det er stor variasjon i hvor mange overliggerdøgn kommunen har per måned.
Det er også viktig å presisere at Sætre sykehjem i hovedsak har langtidsplasser. Kommunens korttidsplasser er samlet på Helsehuset, hvor det gis oppfølging med fokus på behandling, rehabilitering og avklaring før videre opphold eller hjemreise.
Det er verken ønskelig for pasientene, sykehuset eller kommunen at pasienter blir liggende unødvendig på sykehus å vente. Derfor jobber vi nå med omstilling for å frigjøre kapasitet og få bedre sirkulasjon i våre korttidsplasser, slik at vi raskere kan ta imot pasienter når de er klare for det.
Er det slik at Elverum kommune tildeler sykehjemsplass (langtidsplass) til eldre som ikke har behov for det?
Elverum har hatt høy andel sykehjemsplasser og få omsorgsboliger med nærhet til bemanning og fellesskap, og lav kapasitet i hjemmetjenesten. Vi mangler et godt nok utbygd tilbud mellom det å bo hjemme og det å få sykehjemsplass. Det har gjort at sykehjem har blitt brukt tidligere enn det som er vanlig i sammenlignbare kommuner.
Når man får sykehjemsplass tidlig, blir man også boende der lenger. Dette gir mindre sirkulasjon i plassene, og gjør at kapasiteten i tjenesten blir presset. Det er viktig å understreke at sykehjem er det høyeste omsorgsnivået vi har, og skal være for dem som trenger det mest.
Samtidig ser vi at flere kunne hatt et godt og trygt liv i en omsorgsbolig eller hjemme, med riktig tilrettelegging og oppfølging fra hjemmetjenesten.
Derfor jobber vi nå med å endre tjenesteprofilen vår. Målet er å skape bedre balanse i tilbudet, slik at flere kan bo lenger hjemme eller i omsorgsbolig, og at sykehjemsplasser brukes av dem som har størst behov.
Hvis omsorgsboliger skal erstatte langtidsplass så vil det kreve tilnærmet ressursbruk som i institusjon.
En omsorgsbolig skal ikke ha samme faste bemanning som en institusjon, men legge til rette for mer fleksibel oppfølging tilpasset den enkeltes behov. På den måten binder ikke omsorgsboliger opp ressurser på samme måte som sykehjem, samtidig som beboerne får den hjelpen de trenger.
I tillegg ønsker vi å supplere med velferdsteknologi, som for eksempel trygghetsalarmer, sensorer og andre digitale løsninger. Dette kan bidra til økt trygghet og selvstendighet for den enkelte, samtidig som det gjør det mulig å bruke ressursene mer målrettet.
I hvilken grad hensyntar Elverum kommune betydningen av miljø/omgivelser når de planlegger for mestring og livskvalitet for eldre?
Miljø og omgivelser er viktig for trivsel, mestring og livskvalitet, og dette er noe vi er opptatt av i planleggingen av våre tjenester. Samtidig må vi gjøre prioriteringer. Det viktigste for oss er å sikre forsvarlige tjenester, med riktig kompetanse og god oppfølging til dem som trenger det mest.
I alle våre sykehjem og tjenester jobbes det aktivt for at den enkelte skal oppleve mestring, trygghet og livskvalitet. Dette gjøres blant annet gjennom tilrettelegging av hverdagen, aktiviteter, sosialt fellesskap og individuell oppfølging.
Omgivelser og miljø er en del av dette, men må ses i sammenheng med helheten i tjenestene. Vi prøver å skape gode og meningsfulle dager for den enkelte – innenfor de rammene vi har til rådighet.
Vår opplevelse er at Sætre har de kvaliteter som forskningen tilsier at fremmer god livskvalitet. Hvorfor ser ikke kommunen verdien i å ivareta eksisterende bygninger og kompetanse?
Sætre sykehjem har mange kvaliteter, og vi er enige i at det er et fint sted med gode omgivelser som bidrar til trivsel for beboerne.
Samtidig må vi planlegge for fremtiden. I dag drifter kommunen fem sykehjem, og det krever betydelige ressurser – både økonomisk og faglig. For å kunne sikre gode og bærekraftige tjenester fremover, må vi se på hvordan vi organiserer tilbudene våre og hvor vi har lokasjonene våre.
Sætre ligger omtrent 15 minutter fra sentrum, og manglende kollektivtilbud gjør at både ansatte, studenter og pårørende i stor grad er avhengige av bil. Dette påvirker rekruttering, samarbeid og tilgjengelighet.
Bygningsmassen er også en viktig del av vurderingen. Selv om deler av Sætre er relativt nye, er hoveddelen fra 1984 og må oppgraderes for å møte dagens krav og behov. Utredninger viser at en rehabilitering vil være svært kostbar for å tilfredsstille dagens tekniske og funksjonelle krav.
I tillegg ser vi et økende behov for å bruke kompetansen mer fleksibelt, blant annet ved å ha sykepleiere og leger som jobber mer på tvers av institusjonene. Da er det en fordel at byggene ligger nærmere hverandre, slik at ressursene kan utnyttes bedre.
Elverum liker å skulle være byen som fronter helse/beredskap. Myndighetene sier vi trenger 7000 ekstra sengeplasser med tanke på krise/krig og ivaretakelse av soldater og sivile. Hvor befinner f. eks Sætre seg i en beredskapsplan?
Sætre sykehjem er ikke en del av kommunens beredskapsplan knyttet til håndtering av krise- og krigssituasjoner. Sammen med spesialisthelsetjenesten jobber kommunen med omforente beredskapsplaner for krisesituasjoner.
Sætre skal legges ned, men hvor er de plassene som pasientene skal flyttes til?
Når Sætre sykehjem avvikles, legges 17 av 24 plasser ned. 7 av disse plassene flyttes til Moen sykehjem og Helsehuset.
Pasienter som bor på Sætre flyttes til kommunens andre sykehjem etter hvert som det blir ledige plasser.
Må/planlegges det for at folk må dø for at det skal bli ledighet?
Langtidsplass på sykehjem er det høyeste omsorgsnivået vi har, og for de fleste er det også det siste stedet de bor. Det betyr at det er få som flytter ut igjen når de først har fått langtidsplass.
Normalt er det i gjennomsnitt 6 - 7 dødsfall på langtidsplass hver måned. Det er dette som gjør at det blir ledige plasser.
Hvorfor var det nødvendig å vride ansatte og pasienter på Sætre når det ikke ser ut til å være plasser å flytte de til enda?
Sammenlignet med andre kommuner har Elverum flere sykehjemsplasser i forhold til andel eldre over 80 år. I tillegg har vi færre omsorgsboliger for samme målgruppe.
Samtidig har kommunen en stram økonomi, som gjør at vi må bruke ressursene annerledes enn i dag. Ved å redusere sykehjemsplasser og vri ressursene, kan vi styrke hjemmetjenestene og få bedre sirkulasjon i plassene.
Dette er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester fram mot 2030, parallelt med at vi bygger opp nye omsorgsboliger med nærhet til bemanning.
Når skal lederne ta vare på de ansatte, ikke bare kreve?
Det er leit å høre at noen opplever det slik.
Både ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene står i et krevende spenn mellom å sikre god daglig drift og samtidig gjennomføre nødvendige endringer for fremtiden.
Samtidig vet vi at omstilling og endring er krevende – både for ansatte og ledere. Det kan oppleves vanskelig i perioder, og det er noe vi jobber med å håndtere så godt vi kan gjennom dialog, informasjon og støtte.
Hvordan kan man samarbeide med NAV? Om arbeidsledige? Om nye innbyggere? Hvor flinke er vi til å utnytte menneskelige ressurser?
Dette er et viktig og relevant spørsmål. Samarbeid med NAV er viktig - både når det gjelder arbeidsledige og nye innbyggere. Helse og omsorg legger blant annet til rette for språkpraksis og arbeidsutprøving.
Som kommune ser vi at utenforskap er en av de store utfordringene fremover. Flere står utenfor arbeidslivet, samtidig som vi mangler folk i helse- og omsorgstjenestene. Dette er en utfordring vi må løse sammen.
Dette er en viktig del av kommunens samfunnsoppdrag. For å møte de demografiske utfordringene med flere eldre og færre yrkesaktive, er vi avhengige av at flere deltar i arbeidslivet.
Langsiktigtenking og planer er bra, men de kan faktisk slå feil og i verste fall/scenario kan utvikling og endring i behov være helt annerledes enn for noen år siden. Omsorgsboliger er vel og bra, men løser ikke utfordringer for alle. Det bør være solid risikovurdering og kartlegging FØR man setter i gang. Finnes risikovurderinger?
Ja, det er gjennomført risikovurderinger som del av forarbeidet, blant annet i samarbeid med Agenda Kaupang. Dette arbeidet har ligget til grunn for de vurderingene og anbefalingene som er gjort.
Samtidig er det viktig å være ærlig på at det alltid er en usikkerhet knyttet til langsiktig planlegging. Behov og utvikling kan endre seg over tid, og det er ikke mulig å forutse alt med sikkerhet.
Kommunen kan derfor ikke garantere at alle beslutninger som tas i dag, vil vise seg å være de beste på lang sikt. Likevel må vi planlegge og ta beslutninger basert på den kunnskapen, statistikken og framskrivningene vi har i dag.
Omsorgsboliger vil ikke være en løsning for alle, men er en viktig del av et bredere tjenestetilbud. Målet er å ha flere ulike tilbud som til sammen kan møte behovene i befolkningen.
Hvorfor stoler man i så stor grad på Agenda Kaupang sine utredninger. I hvilken grad lytter man til brukerundersøkelser? Har helse og omsorg lagt vekt på brukers ønsker når man skal lage en langsiktig plan?
Vi har forståelse for at det stilles spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget i en så omfattende omstilling.
Agenda Kaupang er brukt fordi de har bred erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid i mange kommuner. Samtidig er det viktig å understreke at behovet for en vridning i tjenestene ikke oppsto med dette arbeidet alene. Dette har vært tema over tid, og er blant annet beskrevet i kommunens strategiske plan for helse og omsorg. Den planlagte endringen vi står ovenfor nå er også i tråd med nasjonale føringer.
Når det gjelder brukermedvirkning, gjennomfører vi jevnlig brukerundersøkelser og er opptatt av å lytte til innbyggernes erfaringer og ønsker. Dette er et viktig grunnlag i utviklingen av tjenestene. Både lokale og nasjonale brukerundersøkelser viser blant annet at de fleste vil bo hjemme så lenge det er mulig.
I en situasjon med flere eldre og færre yrkesaktive må vi tilpasse tjenestene, og i noen grad også justere forventningene til hva kommunen kan tilby.
Det mangler ressurser. Har helse og omsorg jobbet aktivt for å trekke til seg lærlinger? Blant annet trenger Elvis lærlingeplasser.
Ja, helse- og omsorgstjenestene i Elverum har til enhver tid lærlinger, og dette vil fortsatt være en viktig del av rekrutteringen fremover.
Vi har også deltatt i prosjektet «Menn i helse», som gir voksne arbeidssøkende menn mulighet til å utdanne seg til helsefagarbeidere gjennom praksis i kommunen.
Når vil Elverum kommune satse på hverdagsrehabilitering slik som andre kommuner?
Mestring er et viktig prinsipp i tjenestene våre, og vi ønsker i større grad å vri ressurser mot hjemmetjenester slik at flere kan klare seg selv lengre.
Samtidig har vi per i dag ikke konkrete planer om å innføre et eget, utvidet konsept for hverdagsrehabilitering.