I begynnelsen av juni går fristen ut for å søke om å bli elev på Elverum kulturskole fra høsten 2019.
Erlend Arnesen og Charlotte Theodorsen er tidligere elever ved skolen, Isa Roll Gulbrandsen går der nå.
Hva har Elverum kulturskole betydd for dem?
Erlend Arnesen (21). Leeds College of Music. Begynte på kulturskolen som 10-åring, og fortsatte så lenge han fikk lov.
- Jeg ville ikke slutte hos Anders Edblom, gitarlæreren min, sier Arnesen.
Som 10-åring våknet han en morgen og fortalte foreldrene sine at han ville begynne å spille gitar. De meldte han på kulturskolen.
- Anders var utrolig viktig for meg. Jeg hadde ikke alltid øvd så mye før jeg kom til timen. Men det var det menneskelige, det båndet vi fikk, som var så fint. Selv etter at jeg beveget meg bort fra det klassiske, fant Anders en vei for meg, forteller han.
Godt hjulpet av Edblom, kom Arnesen inn på musikklinja ved Stange videregående skole. Han startet et band og begynte å skrive låter.
- Det var da jeg kom skikkelig i gang. Elverum kulturskole og musikklinja på Stange videregående skole er de to viktigste faktorene for at jeg studere i Leeds i dag.
Skriver og produserer musikk
Arnesen går andre året på Leeds College of Music der han tar en bachelor i låtskriving. Samtidig forsøker han å bygge opp navnet Arnesen som merkevare.
- For tiden jobber jeg med tre kvinnelige vokalister. Ei synger på fransk, ei på italiensk og ei kommer fra Wales. Jeg er litt utradisjonell fordi jeg ikke lager elektronisk musikk. Drømmen er så klart å få gitt ut musikken jeg lager, sier han.
Som 11-åring var han med i MGPJr med låta «Hun ga drømmen en sjanse».
- Ett år etter at jeg hadde startet på kulturskolen, sto jeg på scenen i Oslo Spektrum. Det var et kick. 14 år gammel fikk jeg Drømmestipendet. Klart det ga inspirasjon til å fortsette.
Arnesen har vært med på mange konserter og prosjekter i regi av kulturskolen. En oppsetning han husker godt, er operaen Don Giovanni.
- Det var sommercamp på kulturskolen, jeg spilte Leporello og hadde vokaltrening med Anette (Solberg). Å skape noe sammen med andre mennesker er blant det fineste som finnes. Jeg vet ikke om jeg greier å leve av musikken. Men alt det jeg har lært og opplevd etter at jeg begynte på kulturskolen vil være en del av meg for resten av livet, sier han.
- Hvor er du om 10 år?
- Da har jeg mitt eget morgenshow på radio og et studio ute i havgapet der jeg kan sitte og produsere musikk. Du skal heller ikke se bort ifra at jeg jobber som lærer i kulturskolen.
Charlotte Theodorsen (22). London Studio Centre. Hang som regel på kulturskolen etter skoletid.
- Jeg begynte på kulturskolen da jeg var 11 år. Som liten var jeg veldig aktiv og ville prøve alt. Derfor gikk jeg både på dans, piano og tok sangtimer, forteller Theodorsen.
Hun sier det føltes trygt å være i et miljø der det var riktig å drive med noe annet enn håndball og fotball.
- På kulturskolen var miljøet åpent og kreativt. Jeg kjente tidlig at jeg ville danse og merket at jeg hadde et talent. Læreren min, Ellis van Dijk, fokuserte på at dans skulle være gøy. Samtidig utfordret hun oss og fikk oss til å jobbe. Jeg øvde mye, og gradvis utviklet jeg meg til å bli en bedre danser, forteller Theodorsen
Da hun startet på danselinja ved Stange videregående skole, fikk hun ikke lenger tid til å fortsette på kulturskolen. Men hun føler at hun fortsatt en del av miljøet.
- Jeg har vært inne som vikar ved et par anledninger. Litt skummelt, men veldig moro. Anette (Solberg) har alltid trodd på meg. Jeg har også fått lov til å låne studio når jeg har vært hjemme i Elverum på ferie, sier Theodorsen.
Rett etter videregående tok hun et år på folkehøyskole. Det var da hun bestemte seg for å satse på dans for alvor.
Vil kun være seg selv
- Da London Studio Centre kom til Norge og holdt audition, var jeg på plass. De har fire linjer: jazz, moderne, ballett og musikal theatre. Jeg valgte moderne fordi du må vise mye av din egen personlighet i dansen og være ulik alle andre. Det liker jeg godt, sier hun.
Hun har nå ett år igjen før bacheloren er i boks. Planen er å fortsette å bo i London, se etter jobbmuligheter, og dra på så mange auditions som mulig.
- Jeg vil se hvor langt jeg kan komme med dansen. Det kunne også vært gøy å koreografere og skape sine egne prosjekter.
- Hva er så bra med dans?
- Jeg har alltid likt å være fysisk. Jeg har spilt fotball og gått på cheerleading. Som danser blir du aldri utlært. Jeg er perfeksjonist, så akkurat det er en utfordring. Men jeg kan uttrykke meg selv gjennom dansen, og jeg får adrenalin av å stå på scenen. Å være i det øyeblikket sammen med andre er helt fantastisk godt, sier Theodorsen.
Isa Roll Gulbrandsen (16). Elverum videregående skole (ELVIS). Vant Drømmestipendet 2018. Deltok på kulturskolens 40 års jubileumsforestillingen september 2018.
- Den læreren jeg kjenner best på Elverum kulturskole er teaterlærer Morten Haug. Han er nesten som en kul onkel, en du kan snakke med om alt. Han er lærer, men også en venn, sier Isa.
Hun begynte å spille fiolin på kulturskolen da hun gikk i tredje klasse. Nå er hun med i Alfarheim Lille Friteater (ALF) på femte året, i tillegg går hun på et talentutviklingsprogram hvor hun jobber sammen med andre om egne prosjekter. Hun har gått ett år på drama, og er også med på dans.
- Vi som er med i talentutviklingsprogrammet satte i fjor opp en forestilling basert på egne tekster som vi turnerte med rundt i Hedmark. Nå er vi i gang med et nytt prosjekt som forhåpentligvis blir til en film, forteller hun.
Selv om hun holder fiolinspillingen ved like, er det teater som blir prioritert etter at skoledagen i første klasse på videregående er over.
- Jeg har en liten drøm om å satse på teateret, og da satser jeg i så fall fullt og helt. Som skuespiller er det en fordel å beherske andre kunstformer så det er lurt å utvikle seg i flere retninger. Plutselig kan jeg få en rolle fordi jeg kan spille fiolin eller danse.
Leser manus i filler
Isa opplever at undervisningen på kulturskolen blir lagt opp individuelt, og at hver enkelt får utfordringer som passer for seg.
- Så lenge du jobber og tar ansvar, får du lov til å det i ditt eget tempo. Det nytter ikke å hvile på talentet. Skal prestasjonene bli bedre må man øve og stå på, sier hun.
Selv tror Isa at hun som skuespillertype vil passe best på Nationaltheatret. Men hun er åpen for film også, skal skuespilleryrket bli noe å leve av.
- Jeg er spontan som person, men ikke som skuespiller. Fra første stund må jeg sette meg grundig inn i rollen. Noen skuespillere bare gjør det og ser hvordan det går. Mine manus ser fæle ut med understrekninger og kommentarer i mange farger. Til slutt kan jeg nesten ikke se replikkene, sier hun.
- Hvordan skal du bidra til jubileumsforestillingen neste helg?
- Jeg skal spille fiolin i orkesteret, og være guide for publikum sammen med de andre elevene i talentutviklingsprogrammet. Jeg er veldig spent på hvordan det blir, og gleder meg veldig. Forestilling er alltid gøy, sier Isa.