Oppgradering av privat avløpsanlegg

Vannet fra avløpsrenseanlegg inneholder stoffer som kan skade bunndyr og fisk, føre til sykdom hos mennesker, og gjøre vannet dårlig egnet for friluftsliv og som drikkevann.

Reglene om utbedring av avløpsanlegg er gitt for å forhindre forurensing og sørge for at vi kan benytte vannet til det vi ønsker oss også i fremtiden.

Målsetningen nasjonalt er at alle avløpsanleggene i den enkelte kommune oppfyller forurensningsforskriftens rensekrav, slik at miljømålene etter vannforskriften kan nåes innen 2027, og senest 2033

Kravene i EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er innarbeidet i vannforskriften. En stor del av de private avløpsanleggene er per i dag registrert som «slamavskiller» (septiktank) uten noe videre spesifisering. Det er derfor viktig for kommunen å kartlegge behovet for utbedring av anleggene, informere, og føre tilsyn.

Avløpsvann er det vannet som blir brukt inne i huset til toalettet (svartvann) og vaskevann fra bad og kjøkken (gråvann).

Et avløpsrenseanlegg renser mesteparten av avløpsvannet. Det som blir igjen slippes ut i grunnen eller til vann, på en slik måte at det skader naturen minst mulig.

• Gamle anlegg som ikke har optimal renseeffekt.
• Feil og mangler ved anlegget som dykker, lokk, fri adkomstveg og andre mindre avvik.
• Ulovlig forurensning som for eksempel lukt og synlig forurensning.

En god indikasjon på at et avløpsanlegg ikke er i forskriftsmessig stand er eksempelvis ved utslipp av avløpsvann til terreng, eller bekk og elv uten helårsavrenning.

Ved slike tilfeller vil man ofte oppleve sjenerende lukt og forurensnings av miljøet. Eldre avløpsanlegg oppfyller ofte ikke dagens krav til renseeffekt. Avløpsanlegget avgir derfor forurensing til miljøet som er i strid med forurensingsforskriften.

Det finnes ulike løsninger for å ivareta avløpsvann. Et godkjent avløpsanlegg kan eksempelvis bestå av en slamavskiller (septiktank) med et rensetrinn etter denne, for eksempel et infiltrasjonsanlegg.

En annen rensemetode er bruk av minirenseanlegg. Her finnes det ulike typer herunder biologiske minirenseanlegg, kjemiske minirenseanlegg, og biologisk/kjemiske minirenseanlegg. Hvilket avløpsanlegg som kan bygges hos deg må vurderes av fagkyndig, og er avhengig av grunnforholdene som finnes på tomten din.

Eier har ansvar for at det blir prosjektert et nytt anlegg og at det sendes søknad til kommunen. Du må benytte et godkjent foretak, eksempelvis konsulent, rørlegger eller entreprenør til å velge ut hvilken løsning som passer for din eiendom.

Foretaket du velger skal sørge for nødvendig dokumentasjon til bruk i søknaden til kommunen. Søknaden skal godkjennes av kommunen før arbeidet settes i gang, og du skal ha en skriftlig tillatelse.

Det er viktig at du sørger for at det blir søkt om utslippstillatelse i god tid før fristen i vedtaket, fordi det tar tid å prosjektere og bygge et anlegg, og fordi kommunen trenger tid til å behandle søknaden.

• Les mer om mindre avløpsanlegg på avlop.no
• Les mer om avløpsrensing og miljø på norskvann.no

Arbeider på eksisterende avløpsanlegg eller etablering av nytt utslipp, er søknadspliktig både etter plan- og bygningsloven og forurensingsloven.

Dette betyr at du skal søke utslippstillatelse, samt søknad om tillatelse til tiltak i henhold til plan- og bygningsloven.

Hvis søknaden blir levert fullstendig og i samsvar med gjeldende krav, skal den avgjøres av kommunen innen:

• Utskifting av anlegget i henhold til plan- og bygningsloven, inntil 12 uker.
• Utslipp i henhold til forurensingsforskriften, inntil 6 uker.

Når anlegget er ferdig bygget skal det sendes inn ferdigmelding. Først når ferdigmelding er mottatt og godkjent hos kommunen vil du ha et gyldig utslipp og saken avsluttes.

Anlegget vil ikke bli tømt gjennom kommunal tømmeordning før ferdigmelding er sendt til kommunen.

I visse tilfeller kan det være lurt å ta kontakt med de nærmeste naboene dine. Ved å etablere et fellesanlegg kan dere få ned konstnadene på etablering, drift og vedlikehold. Her kan det være penger å spare!

Hvis ledningsanlegget kommer til å berøre naboeiendommer eller bygninger, må du få tillatelse fra eieren før arbeidet settes i gang. Rettighet til å ha ledninger liggende på naboens grunn skal tinglyses hos Kartverket.

Eieren av eiendommen må selv betale utgiftene for å utbedre eller etablere eget avløpsrenseanlegg.

Vi anbefaler deg å kontakte flere godkjente foretak for å hente inn tilbud på arbeidet.

Du må betale et gebyr til kommunen for å få behandlet din søknad om utslippstillatelse.

Tømming skal skje annet hvert år hvis du bor fast i boligen, og for hytte/fritidsbolig er minstekravet hvert fjerde år.

Det er du som eier av eiendommen som har ansvar for at det blir tømt etter behov. Hvis anlegget må tømmes oftere enn annet hvert år på grunn av at kummen fylles fort opp, kan det være tegn på at du må bytte ut eller utbedre anlegget.

Hvis du søker fritak for tømme- og tilsynsgebyr permanent, må vanntilførselen stenges av og plomberes av en godkjent rørlegger og skriftlig bekreftelse fra rørlegger sendes til kommunen.

Når renseanlegget er satt i drift, er det du som har ansvaret for at det renser som det skal. Alle avløpsanlegg trenger jevnlig tilsyn og vedlikehold. Du må derfor ha kunnskap om hvordan anlegget fungerer.

Godt vedlikehold kan forlenge levetiden på anlegget betraktelig. Det kan derfor være vel anvendte penger å sette bort denne jobben til en fagkyndig. Sørg for at alle kumlokk er sikret til enhver tid slik at barn og andre forhindres fra å falle ned i kummer.

Gebyrene kreves inn på halvårs-fakturaene fra SØIR og bestemmes av kommunens gebyrregulativ.

Tilsynsgebyret finansierer kartlegging, saksbehandling, oppfølging, rådgivning, tilsyn og kontroll for private avløpsanlegget etter selvkostprinsippet.