Hovedinnhold Meny Gå til søk
  1. Hjem
  2. Plan, bygg og eiendom
  3. Arealplan
  4. Forholdet mellom byplanen og reguleringsplaner

Forholdet mellom byplanen og reguleringsplaner


This website is using Google's automatic translation feature, which means that the content may be different from its original language. While this technology can be helpful in translating text quickly, it is not always accurate and can lead to misunderstandings or errors in the translated content. It is important to keep in mind that the translated text may not fully capture the intended meaning or tone of the original language. Therefore, it is recommended to approach the translated content with caution and verify any important information with a trusted source.

Skal du bygge, fradele eller gjøre andre tiltak på eiendommen din? Husk da å se på reguleringsplanen som gjelder for området! For enkelte reguleringsplaner gjelder også byplanen som, sammen med reguleringsplaner, gir rammer for bruken, nybygging og tiltak.

Kommunestyret vedtok i august 2019 en ny byplan, BYplan 2030, som setter de overordnede strategiene for byen vår. Den sier hva som er tillatt å bygge på de enkelte områdene i Elverum og gir videre bestemmelser om rammene for utbygging. Byplanen er delt i to kommunedelplaner: én plan for Leiret og én plan for byområdet for øvrig.

I Elverum har vi mange gamle reguleringsplaner. Byplanen overstyrer mange av disse på en del punkter. Hensikten er å modernisere de gamle reguleringsplanene slik at de er mer i samsvar med dagens normer og regler. Vi ønsker med de nye rammene i byplanen å gjøre det enklere for den enkelte som ønsker å bygge eller gjøre tiltak der hvor det er en gammel plan. Dette gjelder blant annet utnyttelsesgraden, som i flere av de gamle planene er på 20 %. Med ny byplan er utnyttelsesgraden økt for mange områder, som er mer i tråd med hvordan man utnytter arealene i dag.

Det er veldig viktig å sjekke både reguleringsplanen som gjelder i et bestemt område, men også den nye byplanen.

Når gjelder byplanen?
Hovedregelen er at byplanen overstyrer reguleringsplaner der det er motstrid. Bestemmelsene for byplanen gjelder der hvor bestemmelsene i en reguleringsplan er tause. Dette gjelder blant annet (vist til punktene i bestemmelsene i parentes):

  • Utnyttelsesgrad (2.1 og 2.2)
    Det kan tillates inntil 2 boenheter per boligtomt. For tomter med ene- eller tomannsboliger er utnyttelsesgraden økt til maksimum 30 % BYA (bebygd areal). Dette gjelder ikke for: Øverleiret (plan-ID 199604), Vestad syd (plan-ID 198301) og Frydenlundvegen (plan-ID 199806). For disse planene gjelder fortsatt den utnyttelsen som står i de opprinnelige bestemmelsene.

    For konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, kjeda eneboliger, fire- og seksmannsboliger) er utnyttelsesgraden økt til 35 % BYA (bebygd areal).

  • Tomtestørrelser (2.3)
    Ved fradeling og fortetting i etablerte boligområder skal man tilstrebe tomter på en viss størrelse. For tomannsboliger og eneboliger med sekundærleilighet bør størrelsen på tomta være minimum 750 m². For eneboliger (uten sekundærleiligheter) bør størrelsen være minimum 600 m².

  • Parkering (1.11)
    For alle områder som er regulert gjelder nå nye regler for hvor mange parkeringsplasser som skal settes av per bolig. Dette er konkretisert i bestemmelse 1.11 i bestemmelsene til byplanen. Vær obs på at det også er satt krav til sykkelparkering for enkelte boligtyper.

  • Garasjer og carporter (1.11)
    Eldre planer sier lite om hvordan parkering skal løses. For at beboere skal være sikret muligheten for en garasje eller carport sier derfor byplanen at det skal settes av areal for dette når man bygger ut en tomt. Dette må man da illustrere når man søker om byggetillatelse.

  • Utearealer og lekeplasser (1.9)
    Mange planer sier lite om hvor mye ute- og lekearealer man skal sette av for hver bolig. Derfor har man satt detaljerte rammer i byplanen for å sikre nok areal, se da bestemmelse 1.9 til byplanen.

  • Estetikk og byggeskikk (1.13)
    Det er nå stilt krav om høy kvalitet til estetikk, utforming og materialkvalitet for nye bygg og andre tiltak. Man skal vurdere godt tiltakets estetiske side i alle plan- og byggesaker.

  • Byggegrenser (2.4)
    Noen reguleringsplaner viser ikke byggegrenser mot kommunale veger. I slike tilfeller sier byplanen at byggegrensen er 5 meter fra vegarealene (ytterkanten på grøft). I de områdene hvor det ikke er noen reguleringsplan er byggegrensen mot kommunale veger 10 meter fra senterlinjen til vegen. For fylkesveger og riksveger gjelder vegloven.

  • Miljøkvalitet – overvann (1.12.1)
    Byplanen setter regler og rammer for hvordan overvann skal håndteres. Dette nevnes sjeldent i de eldre reguleringsplanene.

  • Vannmiljø og flomfare (1.14 og 7.1)
    Byplanen setter krav til at det skal settes av kantsoner mot bekker og vassdrag. Dette gjelder da også i etablerte boligområder. Innenfor kantsonene skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte. Ønsker du å rydde, tynne eller hogge innenfor en slik sone må det godkjennes av kommunen. Ved nye tiltak langs vassdrag må dette utredes av en fagkyndig, for å kartlegge faren for flom.

Må du regulere eller søke om byggetillatelse?
Dersom det er ønske om å fortette i et etablert boligområde bør du kontakte oss for å svar på om du må regulere eller om det holder med en byggesøknad. I byplanen har vi rammer for når fortetting skal skje gjennom regulering. Hovedregelen er at det kreves en reguleringsplan dersom det skal bygges 4 eller flere boenheter. Vi gjør obs på at også andre momenter kan bety at et område/en eiendom må reguleres, som f.eks. ved vegstøy, flomfare og kulturminner.

Se gjerne på våre kvalitetsregler for fortetting her.

Ta gjerne kontakt med enhet for arealplan hvis du har spørsmål!