"I 50-årsberetningen for Fylkessykehuset i Elverum fra 1975 kan vi lese:
«Epidemienes tid er ikke forbi. «Spanskesjuken» i 1918 med en halv million sjuke nordmenn og mer enn 16 000 dødsfall, herjet parallelt med tuberkulosen og en rekke øvrige smittsomme sykdommer. Og med vår tids kommunikasjoner og reiseliv kan vi ha epidemier fra fjerne land innpå oss, før vi vet ordet av.»
Håvard Skirbekk skriver profetisk videre:
«Men nye varer og nye oppfinnelser, skaper nye farer og nye problem.»
Det var i en tid, da helsevesenet var opptatt av å begrense smittespredning fra ulike smittsomme sykdommer, at Hedmark fylkes politikere bestemte seg for å bygge et Fylkessykehus.
Dette skulle bygges etter de beste kjente prinsippene for å hindre smittespredning. Arkitekt Victor Nordan, som bla. nylig hadde tegnet Epidemi-avdelingen ved Ullevål sykehus, ble engasjert som arkitekt og prosjektansvarlig.
Tomta skulle være stor og gi plass til både overlegeboliger og en stor park med bla. tennisbaner for legene! Sykepleierne og etter hvert sykepleierelevene, skulle bo i sykehuset og ha minst mulig kontakt med befolkningen utenfor sykehustomta.
I selve sykehusbygningen skulle korridorene være brede og gi god plass for at senger kunne passere uten å komme i kontakt, takhøyden skulle være stor, rommene skulle være luftige og med store vindusflater, det skulle være lufteverandaer i enden av korridorene og det skulle bygges separate ventilasjonstårn.
Tøyvask skulle foregå i et eget vaskeri tett ved selve sykehusbygningen. Fremfor alt skulle sykehuset være stort nok til at fylket ikke lenger skulle betale for gjestepasienter utenfor eget fylke.
Dette var viktige forholdsregler i en tid, da diskusjonene om årsakene til smittespredning, fortsatt foregikk med stort engasjement.
Virker dette kjent i forhold til dagens sykehusdebatt i Innlandet?
Etter flere runder med lokaliseringsdebatter, vedtok fylkestinget i 1920, med 15 mot 14 stemmer, at Fylkessykehuset skulle bygges i Elverum. Det ble imidlertid knyttet strenge betingelser til Elverum kommune til dette vedtaket:
- At skaffe gratis til sykehusanlegget en hensiktsmæsssig tomt, hvis beliggenhet, størrelse og beskaffenhet godkjendes av sykehuskomiteen og fylkesmanden etter forutgående sakkyndig undersøkelse.
- At garantere at sykehuset inden dets fuldførelse blir forsynt med tilstrækkelig og tilfredsstillende vand, som godkjennes av sykehuskomiteen og fylkesmanden efter sakkyndig undersøkelse. Vandledning og kloak legges fram til sykehusets tomt, uten utgift for fylket.
- At yde et kontant bidrag til anlegget paa kroner 350.000,- som forfalder til betaling i 5 aarlige terminer med første termin aaret efter at sykehusanlegget er besluttet. (Beløpet utgjorde ca 10% av hele byggebudsjettet på ca. kr 3 415.000, inklusive legeboliger og inventar.)
- At det blir en ren fylkessak at træffe alle bestemmelser om fylkessykehusets art og anlæg, samt at sykehusets drift og administrasjonen henhøre under fylkets myndigheter.
Det nye fylkessjukehuset ble satt i drift den 1. august 2025 og det ble registrert hele 14 422 liggedøgn i løpet av de gjenværende månedene av innflyttingsåret.
Allerede i 1923 ble det inngått en avtale mellom Hedmark fylke og Norges Røde Kors, der Røde Kors fikk rett og plikt, til å holde sykehuset med et tilstrekkelig antall sykepleiere.
Den 15 januar 1927, ble de første sykepleierelevene tatt opp til utdanning som «Røde Kors søstre» under veiledning av erfarne sykepleiere, bla. av oversøster Helene Larsen. Både overlege Halvdan Lund og de øvrige legene deltok i den teoretiske undervisningen.
I dag fremstår sykehuset i Elverum som et moderne sykehus med gode utviklingsmuligheter.
Historien om de første årene for Fylkessykehuset i Elverum understreker det betydelige ansvaret Elverum kommune tok, både for etableringen av sykehuset i Elverum og for etableringen av en av de eldste verdslige utdanninger av sykepleiere i Norge.
Sykepleierutdanningen i Elverum, er den viktigste rekrutteringskilden for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i hele Hedmark. I de nær hundre år sykehuset i Elverum har vært i drift, har det vært et nært og godt samarbeid mellom sykehuset og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i hele Sør-Østerdal.
Det kan være nyttig å ha med seg historien, for å forstå det sterke engasjementet som Elverum kommune og befolkningen i hele Sør-Østerdalen har, for en videreutvikling av sykehuset i Elverum og for fortsatt videreutdanning av sykepleiere og annet helse- og omsorgspersonell i kommunen vår.
Vi er mange som mener at et godt akuttsykehus i Elverum ved siden av Mjøssykehuset ved Mjøsbrua, vil være en riktig beslutning, både med tanke på beredskap for bla. dagens og framtidens epidemier, - og for å hindre pasientlekkasje til Oslo-sykehusene."
Roy Heine Olsen
Tidligere sjefsykepleier ved Hedmark Sentralsjukehus i Elverum