Du kan også få hjelp til å søke frem foreslåtte tiltak i skogbruksplanen eller å bruke verktøyet Allma på en bedre måte. Kontakt prosjektleder ungskogpleie Martin Storberget i sommer på telefon 413 47 704.
I 2019 er det 40 prosent tilskudd på ungskogpleie som blir utført til rett tid!
Hva skiller ungskogpleie, forhåndsrydding og tynning?
Her følger definisjonen på ungskogpleie, forhåndsrydding og tynning når det gjelder forvaltninga av skogfond og NMSK-tilskudd.
Ungskogpleie:
Består av lauvrydding (fjerne konkurrerende vegetasjon, normalt lauvtrær) og avstandsregulering (sette igjen de beste trærne, jevnest mulig fordelt på arealet).
Ungskogpleietiltaket skal normalt utføres når hovedtreslaget er 1-5 m (iht. Standard for ungskogpleie i Innlandet). I prinsippet er det ikke nyttbart virke i uttaket.
Ungskogpleie skal skje før gjennomsnittshøyden i bestanden etter inngrep er 8 meter. Kan dekkes med skogfond og er tilskuddsberettiget (iht. forskrift vedr skogfond og NMSK). Gjennomsnittskostnader for ungskogpleie i 2018 var 376 kroner per dekar i Hedmark.
Dersom du vurderer tiltak i et ungskogfelt og ser at kostnadene ved vil bli langt høyere, bør du avklare med kommunen i forkant hva som kan dekkes av skogfond og være grunnlag for tilskudd.
Forhåndsrydding (før tynning):
Forhåndsrydding er å fjerne ryddetrær (normalt trær < 8 cm i h.kl. 3) for å bedre økonomien og kvaliteten i en påfølgende tynning).
Forhåndsrydding skjer i skog hvor middelhøyden er over 8 meter, men det tas ikke ut virke som omsettes til industrielt formål.
Forhåndsrydding før tynning kan dekkes med skogfond, men er ikke tilskuddsberettiget. (Forhåndsrydding før hovedhogst kan ikke dekkes med skogfond.)
Tynning:
Utføres enten motormanuelt eller maskinelt. Førstegangs tynning skjer i hogstklasse 3, normalt fra overhøyde 13 meter, og før overhøyde 15 meter. Det tas ut virke til industrielt formål.
Biotynning er en tidlig tynning (vanligvis i ung hogstklasse 3, med overhøyde på 9–13 meter) hvor uttaket er kvist, topper samt stammeved av bar- eller lauvtrær, dvs. hvor hele eller deler av uttaket blir biovirke, dvs. virke som omsettes til industrielt formål.
Underskudd ved tynning (også biotynning) kan dekkes med skogfond etter gjeldene forskrift for bruk av skogfond. Det kan ikke gis tilskudd til ordinær tynning.
Kommunens skal alltid se til at «Investeringane skal vere fagleg, økonomisk og økologisk forsvarlege» iht. § 4 Forskrift om skogfond o.a. Bestand i grenseland, avklares i forkant med kommunen.
§ 4.Disponering av skogfond
Skogfondet er knytt til eigedommen, og følgjer denne ved skifte av eigar. Skogfondet kan ikkje stillast som tryggleik eller pantsetjast særskilt.
Skogfondsmidlane skal brukast i den skogen skogsvirket er levert frå, eller i annan skog som skogeigaren har i same kommune. Med godkjenning frå kommunen kan skogfondsmidlane òg brukast i skog som skogeigaren eig i andre kommunar.
Skogfondsmidlane skal brukast til langsiktige investeringar i samsvar med reglane i kap. 3. Investeringane skal vere fagleg, økonomisk og økologisk forsvarlege, og i samsvar med skogbrukslova, samt forskrifter gitt i medhald av lova.