- Jeg valgte å begynne som lærling her for jeg synes det er kjempebra miljø her. Det er alltid morsomt å komme på jobben, og så lærer jeg veldig mye. Når lærlingtiden min er over så skal jeg sikkert studere, sier Jakub Grzegorz Tryba (19).
Han har tidligere vært utplassert på IKT drift i Elverum kommune fra VK1, nå er han tilbake som lærling sammen med Ignacy Franciszek Kurowski (18).
- Jeg valgte å bli lærling, fordi da jeg gikk på skolen så følte jeg at jeg ikke gjorde noe som helst. Jeg hjalp ingen, og jeg lærte ikke så mye nytt heller. Så jeg tenkte at jeg kanskje kunne bli lærling og faktisk gjøre ting. Jeg har lært mye mer her og gjort mye mer her enn jeg gjorde på skolen da jeg gikk IKT, sier Kurowski.
Varierte arbeidsoppgaver
Elverum kommune har 17 lærlinger fordelt på helsefag, barne- og ungdomsarbeid, institusjonskokk og IKT.
Tryba og Kurowski begynte i august og skal være lærlinger i to år. Begge kommer fra Hamar katedralskole.
En kommune er en stor bedrift som driver med mye forskjellig. Det er mange sektorer, spesialprogrammer og stor variasjon i brukerne, både da det gjelder kompetanse og behov. IKT drift og brukerstøtte er et sted med mange varierte oppgaver for en læring.
- Det er mulighet for å få veldig stor bredde, alt i fra de innerste gemakker på et serverrom til ledningen under bordet til en vanlig bruker, sier IKT-veileder Knut Helberg.
Han forteller at lærlingordningen har blitt mye bedre enn den var, og det er tryggere og bedre rammer fra fylkeskommunen da det gjelder oppfølging. Lærlingene har både en fagansvarlig og en veileder som følger dem opp. Det settes tydeligere krav til både bedriften og eleven.
- Ansvaret vårt er å gi dem innhold etter den fagplanen de har, og være med å støtte og kontrollere at de får de læringspunktene. Så er det store krav til lærlingene sjøl. De skal blant annet loggføre det de er med på, og kan stille krav om å få input på punktene som skal inn i journaler og som er på fagplaner.
Stor hjelp i lærlinger
Det forplikter å ha lærlinger. Lærlinger har som regel ikke lang jobberfaring, så bedriften må gi en del, men samtidig får den også mye tilbake.
- Kapasiteten øker hos oss ved å ha lærlinger. Vi vinner mer enn vi gir, og det blir bare bedre og bedre i løpet av de to årene de er her. Mot slutten skal de være helt sjølstendige fagarbeidere. Allerede nå er de i gang på brukerstøtte og tar unna en del der, og de har vært til stor hjelp i høst da vi skulle klargjøre 500 PCer til skolene. Da hadde vi også et par utplasseringselever som hjalp til, og lærlingene holdt tak i dette sjøl. Da var de lærermesterne, sier Helberg.
Det er mye nytt å sette seg inn i for én uten jobberfaring som kommer rett fra videregående, men det stresser ikke de to lærlingene.
- Hvis det er noe jeg ikke klarer så er det minst fem personer her som kan hjelpe meg. Så det er ikke noe stressfullt, synes jeg. Det er ganske greit å være her og greie oppgaver, sier Kurowski.
Heller lærling enn skole
Som lærling får man betalt, og det synes gutta er greit, men sjøl uten lønn hadde de valgt å være lærling framfor å gå på skole.
- Vi får betalt som lærling, men sjøl om jeg ikke hadde fått betalt så hadde jeg valgt å være lærling her istedenfor å gå på skole, sier Tryba.
Han får støtte av Kurowski:
- Det er veldig greit å få betalt, men selv uten lønn hadde dette vært mer lærerikt enn skole. Det er veldig bra å jobbe litt og gjøre ting. Jeg skjønte for eksempel ingen ting av active directory etter ett år på skolen, og nå har jeg, om ikke full kontroll, skjønt hvordan jeg skal bruke det.