- Nest etter skoleverket, er vi den største arenaen for integrering av barn og unge med fremmedkulturell bakgrunn i Elverum. Det er det liten tvil om, sier Anders Bronken (45).
Bronken er sportskoordinator i Elverum Fotball, hvor han blant mye annet har ansvaret for barn 7-11 år. Fotballinteressen blant barn og unge i Elverum er stor, og barn av flyktninger og arbeidsinnvandrere er intet unntak.
- Vi har mange spillere som ikke har norsk som morsmål. På integreringsfeltet gjør vi det vi kan med de ressursene vi har. Men skal dette arbeidet løftes så det monner må vi få til et samarbeid eksternt, for eksempel med skolesektoren. Vi har allerede god kontakt med Elverum læringssenter, og skulle gjerne gått aktivt inn for å få med flere med fremmedkulturell bakgrunn, sier Bronken.
Vil gi foreldrene et nettverk
I Norge baseres barneidretten på dugnad og frivillighet. Det å stille opp som frivillig er en naturlig del av det å ha barn, og mange foreldre tar på seg roller og verv. Bronken er opptatt av å få foreldre med innvandrerbakgrunn til å engasjere seg i klubben.
- For de fleste i denne gruppen er organisert barneidrett og frivillighet helt ukjente begreper i den kulturen de kommer fra. Men greier vi å dra en far fra Tyrkia og ei mor fra Syria inn i det frivillige arbeidet rundt barnefotballen, vil også foreldrene få et nettverk og en tilknytning. Ikke minst vil de være tilstede på barnas møteplass. Per i dag greier vi ikke å komme tett nok på til å få denne gruppen foreldre engasjerte og trygge i organisasjonen, sier Bronken.
Tar fotball og frivillighet for gitt
I 2019 tok han en pause fra Elverum Fotball for å jobbe ved den norske ambassaden i Kampala, Uganda. Ideen var å komme nærmere bistandsprosjektet Elverum Folkehøgskole har i Kasese, Rwenzori Elverum Educational Center, som Bronken og Elverum Fotball har engasjert seg i gjennom flere år. Ved hjelp av innsamlede midler og utstyr fra Norge er det bygget både skole og idrettsanlegg. Fotballaget heter S.C. Kasese Bronken.
- I løpet av de 16 månedene jeg bodde i Uganda, fikk jeg god innsikt i hvordan fotballen fungerer i den ugandiske kulturen. Fotballklubben vi driver i Kasese er den største i Uganda. Før pandemien hadde vi ca. 1800 barn og rundt 30 trenere, men det var ingen foreldre til stede noen gang. Da gjør du deg noen tanker om hvor heldige vi er i Norge som lever liv hvor vi kan bruke tid på ulønnet arbeid. Vi tar fotball og frivillighet for gitt, men slik er det sjelden i andre deler av verden, sier Bronken.
Fotballen forandrer liv
Han forteller om barn i Kasese som gjennom organiserte fotballaktiviteter får frigjort energi og blir mer konsentrerte på skolen. Flere som sto i fare for å bli gatebarn er tilbake på rett spor, og barn med funksjonshemming blir hjulpet inn i fotballmiljøet og integrert. Rent sportslig har det også gitt resultater. En spiller som begynte sin karriere på S.C. Kasese Bronken spiller nå på landslaget til Uganda, og en av jentene på U15-laget.
Hvert år samler elever ved Folkehøgskolen inn penger til prosjektet gjennom ulike aktiviteter og arrangementer lokalt i Elverum.
- Jeg pleier å si at det er veldig mange elverumsinger som gjennom sin innsats har en murstein eller tre i skolebygningen i Kasese, sier Bronken.