Etter flere medieoppslag om bruk av vikarbyrå var pleie- og omsorgssjef Aino Kristiansen i formannskapet for å forklare hvorfor 2018 ble et år der pleie og omsorg måtte bruke mer penger på vikarbyråer enn vanlig.
Vanligvis tre millioner i året
Vanligvis ligger dette på cirka tre millioner kroner i året for pleie og omsorg, mens i 2018 ble det brukt 15 millioner kroner. Deler av dette beløpet får kommunen tilbakebetalt via f.eks. refusjon for ressurskrevende tjenester og sykelønnsrefusjon.
- Vi har åpent 24/7. Vi kan ikke stenge. Bemanningen er marginal, så når noen er sjuke eller har ferie så må vi leie inn folk. Vi har egne folk å leie inn, men når vi har en ekstrem topp som vi hadde i fjor, så klarer vi ikke å skaffe tilstrekkelig med egne vikarer med nødvendig kompetanse. I tillegg til at våre vikarene har mer enn nok arbeid. Da må vi bruke vikarbyråer, sa pleie- og omsorgssjefen Kristiansen.
Det er flere grunner til at det blir et behov for vikar og ekstra innleie:
- Fast ansatte har krav på ferie.
- Fast ansatte har krav på ekstra fri i høytider.
- Fast ansatte blir syke.
- Fast ansatte har permisjon.
- Ekstra bemanning på grunn av brukere/pasienter med økt behov og/eller nye brukere/pasienter.
- Sikre rett kompetanse.
- I påvente av tilsetting i stilling, som fort kan ta tre-fire måneder.
- I påvente av nedbemanningsprosess.
Dette løses ved:
- Deltid- og heltidssansatte jobber mer.
- Årsarbeidstid. (en turnus over 52 uker der den enkeltes arbeidstid, ferie, fritid, permisjon osv. legges inn for ett år frem i tid)
- Helgestillinger med arbeid 2. hver helg.
- Ansatte jobber på tvers av avdelinger.
- Tilkallingsvikarer.
- Bemanningsbyrå.
- Kjøp av tjenester.
- Det er store svingninger i pleie og omsorg, og det er vanskelig å forutse hvordan det blir. Vi har plutselig topper, men vi har også nedgang. Hvis vi ansetter folk når vi har topper, så blir vi overtallig når vi har mindre å gjøre. Hadde jeg ansatt nok i fjor, så hadde jeg hatt for mange ansatte i år, sa pleie- og omsorgssjefen til formannskapet.
2018 - et spesielt år
Det er flere grunner til at 2018 ble et år utenom det vanlige da det gjelder bruk av vikarbyråer:
- Det var en ekstrem topp i hjemmebasert tjenester. Det startet i oktober 2017 med flere pasienter og flere vedtakstimer. Enkelte tjenester var både ressurs- og kompetansekrevende.
- Jotuntoppen bo- og omsorgssenter åpnet oktober 2017. Beboere som flyttet inn hadde få eller ingen tjenester før de flyttet inn, bemanning fra hjemmesykepleien var ikke tilstrekkelig.
- Psykisk helsetjeneste fikk flere ressurskrevende pasienter med komplekse og store behov.
- Tjenestegjennomgang 2018 førte til at man holdt av stillinger for å ha ledige stillinger å innplassere ansatte ved nedbemanning.
- Man holdt av stillinger for å unngå overtallighet ved innflytting til helsehuset.
- Man hadde ikke nok med egne vikarer for å klare store topper og sikre kompetanse. Det er uforutsigbart hvor lenge toppen ville vare.
Det er gjøres flere ting for å redusere behov for vikarer:
- Flåte av sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette er forsøkt, men gått bort ifra, men vi hjelper hverandre på tvers.
- Overbemanning. Dette gjaldt Moen avdeling 4, men overbemanningen forsvinner med ny turnus på helsehuset som ble satt i gang 26. august ved oppstart av sengepostene på helsehuset.
- Øke stillingsstørrelse gjennom årsarbeidstid, hyppigere helgearbeid, langvakter.
- Utjevne arbeidsmengden mellom avdelinger.
- Kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø og nærvær.
- Lokalt lønnstillegg til ansatte i krevende tjeneste.
- Vi jobber også videre med å utrede bemanningsenhet for langtidsfravær og lengre vikariater, men det løser ikke behov for folk i ferie, høytid og helg. Vi jobber samorganisering av større avdelinger i hjemmebasert tjenester. Vi vil også vurdere årsturnus på nytt, sa pleie- og omsorgssjef Kristiansen.