Kort om konkurransen
Det er Norges bedriftsidrettsforbund som arrangerer aksjonen – noe som har vært en årlig tradisjon siden 1973. Aksjonen handler først og fremst om fellesskapet, gleden og moroa man har sammen. Man kan også få lønn få strevet, da det trekkes drøssevis av premier hver uke, blant annet utenlandsturer, hotellopphold og sykkelutstyr.
Elverum ønsket å bruke konkurransen som et måleinstrument for å finne ut hvordan Elverum egner seg som en sykkelby. I etterkant av konkurransen ble det sendt ut en undersøkelse til alle deltakerne i Elverum. Den besto av to deler, der del 1 var obligatorisk og del to frivillig. Del 1 ble besvart av 195 personer, og del 2 ble besvart av 37 prosent, ergo 72 personer.
Fordelingen kjønnsmessig var 68 prosent kvinner og 32 prosent menn. 72 prosent (141 personer) deltok via lag i bedriften sin, 13 prosent (26 personer) deltok individuelt i bedriften og ytterligere 13 prosent deltok individuelt uten tilknytning til en bedrift. For 78 prosent av personene var det første gang de deltok.
Sykkel vs. bil
45 prosent svarte at de brukte sykkel som transportmiddel til jobb/studier i utgangspunktet, før aksjonen. Undervegs i kampanjen økte antallet med 18 prosent, og 63 prosent sa at de tok sykkelen fatt. Før aksjonen sa 57 prosent at de tok bilen til jobb eller studier. Dette endret seg til 36 prosent under aksjonen, og 35 prosent etter aksjonen. 43 prosent svarte at aksjonen påvirket de til å la bilen stå flere ganger.
Hva var motivasjonsfaktorene?
I del to av undersøkelsen svarte respondentene på hva som motiverte de til å delta. 60 prosent mente motivasjonen for å komme i bedre form var topp tre av motivasjonsgrunner. Litt over halvparten (55 prosent) svarte at kommunens tilrettelegging for gratis deltakelse var viktig, og 47 prosent sa at utfordring av egne evner spilte inn.
Videre svarte 25 prosent at hensynet til miljøet var viktig, og 24 prosent sa at besparelse av reiseutgifter var essensielt.
Treningsmengde
På spørsmålet om hvor mange dager i uka deltakerne var aktive (slik at de ble svette/andpustne), var gevinsten bemerkelsesverdig. De som i utgangspunktet trente mye før aksjonen gikk ikke markant opp i prosent – men de som trente lite, hadde betydelig effekt. De som trente 5,5 dager i uka, la om til å trene 5,7 ganger undervegs i aksjonen. De som trente 3-4 dager i uka, økte til 4,1 dager. Deltakerne som vanligvis trente 1,65 dager økte til 3,1 dager, og de som var inaktive økte til 2,3 dager.
Det var mer spesifikt 3,6 prosent av personene som oppga at de var inaktive før kampanjen. 89 prosent av disse ble aktive undervegs, og 92 prosent ønsket å trene fremover.
Generelt sett ga 80 prosent tilbakemeldingen om at de ble motivert til å trene mer under aksjonen. Det ble registrert at treningsmengden gjennomsnittlig var på 32 kilometer i uka per person. Dette økte til 42 kilometer undervegs i kampanjen – altså én mil ekstra. 62 prosent sa at de ønsket å fortsette med syklingen etter kampanjen, og 46 prosent sa de brukte sykkel oftere etter at kampanjen var over.