- Gjenreisingsbebyggelsen i Leiret er i utgangspunktet godt bevart, og den fortjener fortsatt kjærlig behandling, mener arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg.
Hun har på oppdrag fra Elverum kommune laget en rapport om gjenreisingsarkitekturen i Elverum i forbindelse med byplanen.
- Bygningenes estetikk er omdiskutert, men de er uansett en viktig del av Elverums historie og identitet. Å bygge opp under byens identitet; hva det er som gjør Elverum til noe spesielt, er viktig å ta hensyn til når byen vokser og utvikles. Det er derfor nå aktuelt å legge en form for bevaring på disse bygningene gjennom byplanarbeidet, sier byarkitekt i Elverum kommune, Solveig Høye.
Hun sier også at rapporten er lettlest og brukes til å spre kunnskap.
- Den anbefales virkelig for alle som ønsker å lære litt mer, og kanskje også få et annet syn på byen de bor i.
Ble begeistret
Rapporten bygger på materiale som Kornborg har samlet inn siden hun besøkte Elverum for første gang i 2013, for å gjøre research til boka "OBOS: 100 borettslag 1929-2013".
- Selvfølgelig visste jeg at Elverum ble ødelagt under andre verdenskrig, og følgelig var bygd opp igjen. Likevel ble jeg nærmest overrumplet over det bymiljøet som møtte meg da jeg kom over Glomma fra jernbanestasjonen og inn i Leiret, skriver Kronborg i rapporten.
Hun ble svært begeistret over å ha funnet det hun kaller en tidstypisk og intakt etterkrigsbebyggelse av høy kvalitet. Begeistringen har så langt endt i en artikkel i OBOS-bladet, to foredrag på kulturminnekvelder i Elverum i regi av Elverum kommune og en dokumentarfilm i samarbeid med Østlendingen.
Byarkitekt Solveig Høye synes det er en flott rapport, med mye god informasjon om en arkitektur som har et ufortjent dårlig rykte.
- Det er veldig bra at de gode sidene ved gjenreisingsarkitekturen nå trekkes frem, med sine gjennomførte detaljer, formglede og en modernisme tilpasset menneskene. Som elverumsing varmer det jo også litt ekstra å høre om hvor flott hun synes byen vår er, sier Høye.
Økt standard
Leiret ble lagt i ruiner av tyske bombefly 11. april 1940. Allerede samme sommer ble det opprettet et eget kontor, Brente Steders Regulering, som skulle jobbe for å få gjenreist byene og tettstedene som ble bombet i løpet av krigen. På slutten av 40-tallet begynte man å bygge i Elverum.
En av de første bygningene som sto ferdig var kommunehuset Ekren med kontorer, butikk og leiligheter. Leilighetene hadde høyere standard enn det som var før bombingen. Her var det bad og wc, fellesvaskeri og matboder.
Ifølge Kronborg innebar gjenreisningen en enorm heving av boligstandarden, og den tekniske standarden i bebyggelsen generelt.
- Troner på en hjørnetomt
Rapporten sier følgende om noen av bygningene som ble reist:
St.Olaf - Velproporsjonert og pent bygg. Et eksempel på at materialmangel førte til at man måtte ty til det man hadde. Trolig skulle man ha brukt naturstein og håndbanket tegl, men man måtte klare seg med pussede fasader.
Pedersengården - Utformet over samme lest som resten av bebyggelsen i Leiret med tre etasjer med butikker i første og boliger i de to andre. Rødbrun fasade. Opprinnelig var taket dekket med skifer der firmanavnet var preget inn i taket. Bygningen er nå preget av tidens tann.
Hotel Central - Et nøkternt og praktisk hotellanlegg som føyde seg godt inn i den øvrige bebyggelsen, men samtidig fikk et visst monumentalt preg. Gavlparti som skaper variasjon, og gjør den ellers så nedtonede bygningen til et blikkfang i bybildet.
Skogbrukets hus - Nærmest troner på en hjørnetomt. Beliggenheten på hjørnet er markert på en svært elegant måte. Bygningen bøyer seg smidig rundt hjørnet, og inngangspartiet er omsorgsfullt utformet. Inngangen fra Gamle Trysilveg har fått den mest påkostede utformingen, og står øverst i hierarkiet av innganger.
Rådhuset Elvarheim - Bygget er monumentalt og dekorativt uten å virke prangende eller ekstravagant. Glir enkelt og vakkert inn i miljøet. Vinduene i biblioteket stiller i en klasse for seg. Dette er etterkrigsmodernisme på sitt mest dekorative og fantasifulle. Inngangen til biblioteket er mesterlig utformet.
Hygge og trivsel
Arkitekt Bernt Heiberg skrev i Bonytt 1948 at når man nå skulle gjenoppbygge ødelagte tettsteder og byer var det igjen på tide å ta hensyn til den "jevne manns behov for hygge og trivsel".
Ifølge arkitekturhistoriker Kronborg er det i denne tradisjonen gjenreisingsarkitekturen i Elverum hører hjemme og fortjener merkelappen modernisme.
- Gjenreisingsbygningene er enkle og nøkterne, men vitner samtidig om fantasi og formglede, mener Kronborg.
Hun lister opp flere ting som kjennetegner etterkrigsmodernismen:
- Saltak eller valmet tak (skårtak), dekket med skifer eller takstein.
- Tradisjonelle vinduer som ligger som "hull" i fasaden, gjerne med sprosser.
- Lokale og tradisjonelle materialer og større materialrikdom i fasadene.
- Utenpåhengte balkonger, ofte med dekorative brystninger i smijern.
- Dekorative elementer.
- Enkle, men velproporsjonerte bygningsvolumer.
- Bør ivaretas
Leiret har en enhetlig arkitektur som er typisk for gjenreisingsperioden, og den har gitt Leiret sitt særpreg, skriver Kronborg i rapporten, og mener at området med disse bygningene bør ivaretas og tydeliggjøres.
- Kommunen, næringsdrivende, gårdeiere og allmennheten bør være spesielt oppmerksomme på hva som skjer i Leiret, og ta ansvar for å ta vare på det verdifulle bymiljøet, er oppfordringen fra Kronborg.
Hun kommer med flere forslag på hvordan dette kan gjøres:
- Endringer eller nybygging bør forholde seg til den eksisterende strukturen når det gjelder gesimshøyder, takformer, materialer og volumer.
- Man må bruke samme materialer som er i bruk ved nybygging og rehabilitering.
- Opprinnelig vindusformer må brukes.
- Opprinnelig tekkingsmaterialer på tak må brukes.
- Kommunen bør være restriktive med å tillate tilbygg og ekstra etasjer.
- Ved etterisolering bør det finnes løsninger som ikke forandrer fasadeuttrykket.
- Firmalogoer bør utformes i tråd med arkitekturen.
- Eksisterende balkonger bør bevares, eventuelt tilbakeføres til original stand.
- Nasjonal interesse
Elverum er en av 75 byer og tettsteder som er med i NB!-registrert. Det er en database utviklet av Riksantikvaren for tettsteder og byer som representerer kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Dette er områder Riksantikvaren mener må forvaltes med omhu, og som det må tas særlig hensyn til i byutviklingen. Bebyggelse er ikke formelt sett vernet, men kan gi grunnlag for innsigelser ved nye arealplaner og fungere som grunnlag til å definere nye hensynsoner.
Riksantikvarens begrunnelse for å inkludere Elverum i registeret er at Leiret har en karakteristisk og lite endret etterkrigsbebyggelse. Riksantikvaren konkluderer med at gjenreisingsbebyggelse i Elverum er av nasjonal interesse.
