Det er et mål at innbyggerne i Elverum skal leve godt hele livet. Det er spesielt viktig at eldre har god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de mestrer eget liv. I tillegg vil det være en trygghet å vite at de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den.

Mestringsevne og godt funksjonsnivå er viktig for å ha gode år hele livet og for å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Folkehelseinstituttet fremhever fire nøkkelfaktorer som viktige for å ha best mulig helse hele livet:

kognitiv aktivitet
fysisk aktivitet
aktivt sosialt liv
kosthold

Alle må bidra for å skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.

Dette kan du gjøre selv

Din bolig:

Bestem deg for hvor du vil bo før andre gjør det.
Tilpass boligen din til dine endrede behov.
Ta i bruk alle hjelpemidler som gjør at du kan være selvstendig og mestre hverdagen selv i størst mulig grad.
Sørg for å ta vekk alle muligheter for å snuble og falle i din egen bolig.

Sosialt liv:

Engasjer deg i foreninger eller lag for å få et fellesskap og en sosial aktivitet som sikrer et sosialt nettverk
Utfordre deg selv digitalt – lær deg å håndtere og navigere på et nettbrett, iPad, datamaskin og smarttelefon. På den måten får du holdt kontakt med både familie og venner samt økte muligheter for å få nye venner.
Meld deg som frivillig og bidra til samfunnet på en måte som skaper mening for deg.

Fysisk helse:

Vær fysisk aktiv hver dag.
Det er ikke nødvendig å trene hardt for å fortsette å være selvhjulpen. Å bruke de daglige gjøremålene dine – å være hverdagsaktiv – teller!
Oppsøk gruppetimer og lag faste avtaler – på den måten blir det lettere å få aktivitet gjennomført i hverdagen.

Nyttige lenker:

https://www.planleggelitt.no/filmer/

https://www.planleggelitt.no/

Bestem deg for hvor du vil bo før andre gjør det!

De fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig - også etter at det har oppstått behov for hjelp i eldre år. Derfor er det viktig å legge en god plan for hvordan du vil ha det, før et hjelpebehov oppstår.

Noen velger å modernisere og bygge om eksisterende bolig, andre ønsker å flytte til en bolig som er tilrettelagt for bruk av hjelpemidler og teknologiske løsninger.

Når hjelpebehovet oppstår vil kommunens representanter bistå deg. En vesentlig oppgave er å kartlegge sammen med deg for å finne de rette tiltakene:

Er det hjelpemidler du vil ha glede og nytte av?
Hvordan kan du selv ivareta egen trygghet og sikkerhet?

En del tiltak kan du selv ta ansvar for, en del hjelpemidler kan det søkes om på NAV. Ved akutt behov låner kommunen ute enkle hjelpemidler.

Spørsmål å stille seg selv

Vil jeg fortsette å bo her også i eldre år?
Vil jeg benytte meg av låne- og tilskuddsordninger for å tilpasse boligen?
Er det trappefri adkomst til boligen?
Er det mulig å bo på en flate?
Ligger boligen på et sted slik at jeg fortsatt kan være sosial når jeg slutter å kjøre bil selv?
Vil jeg kunne gå til bussholdeplass eller gå til nærbutikkene?
Har jeg internett slik at jeg kan benytte tekniske hjelpemidler og ha kontakt med omverdenen
Hvordan er standarden på mitt elektriske anlegg?

Tips og tiltak du kan gjøre selv

Sørge for godt lys i alle rom
Legge sklisikring under alle tepper og fjerne de som du kan skli på
Ha en dusjkrakk, støttehåndtak og antisklimatte i dusjen og badekaret
Ha en god seng og gode stoler som er lett å komme opp/ut av
Sørg for at røykvarslerne fungerer
Installer komfyrvakt når du merker at du trenger det
Sørg for å ha brannspray og/eller brannslukningsapparat tilgjengelig
Vurdere om du må ha en timer som skrur av strømtilførsel til elektriske apparater som f.eks kaffetrakter
Gjør deg kjent med ny teknologi som kan hjelpe deg i hverdagen f.eks. nettbrett, smarttelefon, PC etc.
Om husarbeid begynner å bli vanskelig, vurdere om robotstøvsuger kan dekke noen av dine behov

Hva kan kommunen gjøre?

Bidra med kartlegging, informasjon og rådgivning om hjelpemidler du selv kan kjøpe
Gi informasjon og veiledning om velferdsteknologiske produkter du kan leie eller låne av kommunen. F. eks trygghetsalarm.
Bistå deg i din søknad om hjelpemidler eller tilskudd du kan søke om hos NAV
Gi informasjon om låne- og tilskuddsordninger for tilpassing av bolig

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet forebygger helseproblemer, holder deg frisk lenger og reduserer risikoen for fall, uavhengig av alder, livsstil, helsestatus og funksjonsbegrensninger.

Er du fysisk aktiv og i god fysisk form vil du i større grad kunne være selvhjulpen i hverdagen og kunne bo hjemme lenger.

For å bidra til bedre funksjon, både fysisk, psykisk og sosialt, er det noen gode holdepunkter:

Være i regelmessig fysisk aktivitet.
Ha et sunt og variert kosthold.
Sørge for riktig medisinbruk.
Ha et aktivt sosialt liv.

Fysisk aktivitet kan gi energi, påvirke humøret og redusere stress, og er en av nøklene til et langt liv og god helse.

Hvor mye skal man mosjonere for å oppnå gunstig helseeffekt?

30-45 min. daglig med moderat aktivitet

Økt treningsvarighet framfor økt intensitet gir større helsegevinster.

Veksle mellom styrke- og kondisjonstrening:
- styrketrening: 1-2 ganger i uken (økt muskelmasse og muskelstyrke)
- kondisjonstrening: 2-3 ganger i uken, minst 20 min hver gang

Egnede aktiviteter for både styrke- og kondisjonstrening kan være:

turgåing i rask tempo
sykling
dans
svømming
jogging
skiløping

Nyttige lenker:

Sosialt fellesskap

Det er mange helsegevinster ved å være en del av et fellesskap. Flere studier understreker at følelsen av ensomhet er skadelig. Ensomhet kan bidra til at man spiser mindre, sover dårligere og ikke klarer å være i nødvendig aktivitet for å bevare helsa.

I tillegg er man mer utsatt for sykdommer som f.eks. hjertesykdommer, infeksjonssykdommer og psykiske lidelser.

For å forebygge ensomhet og kunne engasjere seg sosialt, er det viktig å delta på ulike arenaer. Da får du sosial kontakt, fellesskap og aktivitet med andre. Det er viktig at du benytter deg av de tilbudene som kommunen har lagt til rette for.

Det er også viktig at du selv er aktivt medvirkende til et sosialt liv i dine eldre år, i den grad du er i stand til dette.

Det gir god helse i eldre år når du er aktiv både fysisk og sosialt. I tillegg gir det kognitiv stimuli som er viktig for å utsette funksjonsnedsettelser, hindre ensomhet, bevare livskvalitet hele livet og for å kunne ha meningsfulle hverdager.

Nyttige lenker:

Matglede

God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet hele livet. Mange eldre mener at gode måltider er en av hverdagens viktigste begivenheter.

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for helse og trivsel.

Ofte kan små grep i hverdagen ha stor betydning

Spiser du sunt og er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme.

Raske råd til gode kostholdsvalg

Spis mer av dette:

Grønnsaker
Frukt
Bær
Fisk og fiskeprodukter

Spis mindre av dette:

Rødt kjøtt og kjøttprodukter
Salt og matvarer med mye salt
Sukker, brus, saft og godteri

Velg disse matvarene:

Grove kornprodukter i stedet for fine
Olje og myk margarin i stedet for smør
Magre meieriprodukter i stedet for fete
Vann i stedet for saft og brus

Spis variert

Spiser du mange ulike matvarer, får du lettere i deg alle næringsstoffene kroppen din trenger.

Nyttige lenker

Frisklivssentralen i Elverum
Kostholdsrådene kort oppsummert (HelseNorge)

Hvorfor jobber vi med dette?

Aldring er ingen sykdom, men med stigende alder øker risikoen for å bli syk. I Norge dobles andelen og antallet personer som er 80 år eller mer, fram mot 2040.

Eldre i dag har helt andre ressurser enn tidligere generasjoner til å møte alderdommen. De har:

høyere utdanning
bedre boliger
bedre økonomi
vokst opp under andre forhold

Dette er noe av grunnene til at de lever lenger og har en annen helsetilstand, funksjonsevne og mestringsmuligheter enn generasjoner før.

Å bare bygge ut dagens tjenestetilbud i takt med den demografiske utvikling, vil derfor være et for enkelt og dårlig i møte med nye eldregenerasjoner.

Forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen kalles aldersbæreevne.

Denne balansen er viktig for framtidas økonomiske bæreevne og vil også være viktig for velferdstilbudet og helse- og omsorgstjenestene.

I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre.
I 2030 reduseres det tallet til 3,6
I 2050 reduseres det ytterligere til 2,9

Resultatet av dette vil i tillegg til den økonomiske belastningen det er å ha flere brukere av helse- og omsorgstjenester, være at flere kommuner får problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren.

De eldre og den øvrige befolkningen må sammen skape et mer aldersvennlig Norge

Et aldersvennlig samfunn vil legge til rette for aktiv deltakelse og vil ta i bruk seniorressursene på en annen måte enn i dag.

Denne utviklingen krever at kommunene og våre innbyggere må være fleksible for morgendagens løsninger, være kreative og utforskende i utviklingen av samfunnet og de kommunale tjenestene, og kunne fange opp og tilpasse oss nyvinninger.

Fremtiden vil derfor handle om å gjøre enkelte ting på andre måter enn før – vi må tenke nytt!

I fellesskap skaper vi et mer bærekraftig samfunn i møte med aldringsutfordringene.

Vi må: