Egenbetaling sykehjem

Bakgrunn og formål

Elverum kommune kan kreve egenandel for opphold i institusjon i medhold av Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr. 1349 (forskriften). Forskriften er gitt med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven § 11-2.

Retningslinjer for fastsetting av egenandel ved opphold i institusjon ble vedtatt i Elverum kommunestyre 5. februar 2014.

Formålet er å gi klare retningslinjer for hvordan egenbetalingen skal beregnes i Elverum kommune og bidra til likebehandling og forutberegnelighet for brukere.

Det er gitt nærmere retningslinjer for beregning av egenandel for opphold i institusjon mv i og Statens helsetilsyns rundskriv IK-25/96. Retningslinjene i Elverum kommune skal supplere forskriften og rundskrivene som nevnt over og gjelder i tillegg til kommunens betalingsregulativ.

Det er kommunen som skal treffe vedtak om egenandel for opphold i institusjon. Myndigheten er i Elverum kommune delegert til enhetsleder for administrative fellestjenester.

Flytte til en sykehjemsplass

Når du får innvilget langtidsplass på et sykehjem, flytter du ut av din faste bolig og inn i institusjonen som blir ditt nye permanente hjem. Du må da betale egenandel prosentvis ut fra din inntekt. Dette innebærer ofte at du på en eller annen måte må avvikle boligen din.

Enten ved overtakelse til pårørende, salg eller utleie. Elverum kommune kan gi et skjønnsmessig fradrag for boutgifter. Startdato for et eventuelt fradrag av boutgifter er den dagen betalingsplikten for egenandelen inntrer.

Fradrag for boutgifter ved langtidsplass:

Elverum kommune har i kommunestyremøte 5. februar 2014 vedtatt at det gis et skjønnsmessig fradrag dersom du har likvid formue (bankinnskudd o.l.) under 1G (folketrygdens grunnbeløp) på det tidspunkt betalingsplikten for egenandelen inntrer.

Har du hjemmeboende ektefelle, kan det gis halvt fradrag dersom dere har en likvid formue under 3G (folketrygdens grunnbeløp). Gjelder ikke fritids- og utleieboliger.

Fradrag for boutgifter ved korttidsopphold over 60 døgn:

Har du hatt flere korttidsopphold kan kommunen kreve egenbetaling i henhold til forskriftens § 3 når du har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår. Ved beregning av egenbetaling for opphold i institusjon kan det tas hensyn til at du normalt har kostnader ved å beholde din faste bopel.

Elverum kommune har i kommunestyremøte 05.02.14 vedtatt at det gis et skjønnsmessig fradrag dersom beboer har likvid formue (bankinnskudd og liknende) under 2G (folketrygdens grunnbeløp) på det tidspunkt betalingsplikten for egenandelen inntrer.

Har du hjemmeboende ektefelle, kan det gis halvt fradrag dersom dere til sammen har en likvid formue under 3G (folketrygdens grunnbeløp).

Maksimalsatsene for det skjønnsmessige fradraget fastsettes årlig i kommunens betalingsregulativ og er likt for både korttidsopphold over 60 døgn og langtidsopphold. Satsene gjelder fra og med 01.01.2023.

De typer boutgifter det kan gjøres fradrag for og som må dokumenteres er:

• For leilighet: inntil 3 321 kroner per måned mot dokumentert husleie.
• For enebolig: inntil 1 990 kroner per måned mot dokumentert betalt strøm, kommunale avgifter og boligforsikring.

Fradrag dekkes med inntil tre måneder.

Beregning av vederlag

Det er dine inntekter som er grunnlaget for utregningen av egenbetalingen. Kommunen beregner en månedlig egenbetaling ut fra dine løpende inntekter så som pensjon, renteinntekter, aksjer, leieinntekter, arbeidsinntekter fra utlandet eller annen kommune o.a.

Fradrag i beregningen kan være skatt, fradrag av hensyn til ektefelle og renteutgifter. Det er årets inntekter som legges til grunn når egenbetalingen skal fastsettes.

Ettersom kommunen ikke alltid blir oppdatert av beboerne om endringer i økonomi, blir det som oftest siste tilgjengelige likning som blir benyttet som grunnlag.

Dette medfører at kommunen hvert år må foreta en kontrollberegning når likning og skatteoppgjøret for året som har gått, foreligger. Kontrollen kan medføre et etteroppgjør (etterberegning) i form av krav eller til gode.

Hvor mye kan kommunen kreve i egenbetaling?

Egenbetaling betales hver måned og deles i to deler. En del trekkes direkte via NAV pensjon før resten av pensjonen utbetales. Den andre delen som bygger på inntekt utenom folketrygden, sender kommunen faktura for.

Kommunen kan kreve inntil 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp (1G) etter at et fribeløp (for tiden 9 400 kroner per år) er trukket fra, samt inntil 85 prosent av inntekter utover grunnbeløpet. Skatter og andre fradrag skal trekkes ut før egenbetalingen beregnes.

Fribeløpet for beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom settes til 45 400 kroner per 1. januar 2023.

Inntekter

Med inntekter regnes alle løpende inntekter. Formue eller prosentvis likningsverdi av eiendom eller hus trekkes ikke inn i beregningen. De inntektstypene som likningsmyndighetene har ansett som inntekt, er ikke nødvendigvis de inntektene som kommunen legger til grunn i sin beregning (eks. minstefradrag og særfradrag og annet som likningskontoret regner ut i forbindelse med beregning av skatten.)

Salg av bolig får kun en endring i formuen og skal derfor ikke anses som inntekt ved beregning av egenbetalingen. Unntak er salg av eiendom som kan anses som en del av næringsinntektene. Det er kun evt. avkastning, renter eller lignende av formuen som kan anses som inntekt.

Livrenter har to elementer, den ene er tilbakebetaling av innbetalte premier, og det andre er påløpne (oppsparte renter). Det kan kun beregnes egenbetaling av renteavkastningen.

Utenlandske pensjoner skal i sin helhet inngå i egenbetalingsberegningen, selv om den betraktes som skattefri inntekt.

Formue kan uten hinder av egenbetalingsforskriften gis bort i form av gave eller forskudd på arv. Kommunen har kun rett til å beregne egenbetaling av renter så lenge midlene står på konto.

Fradrag

De vanligste fradragene i beregningen er:

• forskuddsskatt
• gjeldsrenter (også betalte renter fra borettslag)
• fradrag av pensjon av hensyn til ektefelle (forsørgerfradrag)
• uskiftet bo (renter deles i to)
• underskudd i næringsvirksomhet

Renter av kontantytelsen/til egen disposisjon:

Det du sitter igjen med etter at kommunen har fått egenbetaling for oppholdet, kalles ofte kontantytelse. Renter av oppsparte midler fra kontantytelsen fra folketrygden skal ikke regnes som inntekt. Dette gjelder uavhengig av om det er institusjonen, verge eller beboer som selv disponerer kontoen.

Ektefelle

Ektefellen som fortsatt bor hjemme skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn om vedkommende hadde vært enke eller enkemann. NAV pensjon omregner begge ektefellers pensjon til to enslig pensjoner.

Privat pensjon:

I de tilfeller der beboer mottar såkalt privat pensjon, vil vi på samme måte trekke i fra de prosenter som ektefelle hjemme ville fått hvis eventuelt beboer falt fra. Som regel er dette halvparten av beboers pensjon.

Felles inntekter:

I utgangspunktet er det beboers inntekt som legges til grunn for beregningen. I de tilfeller der det er felleseie, for eksempel ved felles konto, bør beboer gi opplysninger om dette. Halvparten av fellesinntekter skal da legges til grunn for beregningen. Dette gjelder der begge råder over avkastningene. Det er også hvem som disponerer kontoen som avgjør hvordan renteinntekter skal fordeles.

Boutgifter:

Se punktet "Flytte til en sykehjemsplass".

Uskiftet bo

Når den ene ektefelle faller fra, kan enken/enkemannen velge å sitte i uskiftet bo. Det vil si at arven etter avdøde ikke er blitt fordelt på arvingene. Ved opplysninger om enke/enkemenn som sitter i uskiftet bo, deles inntekter som var felles, i to. Dette må dokumenteres via en kopi av skifteattest (Tingretten).

Hvilke tjenester skal du ha dekket under oppholdet?

Egenbetalingen skal dekke følgende lovpålagte ytelser:

• mat/kost
• losji, hygieneartikler, daglig hårpleie av personalet
• vask og stryk av privat tøy, utgifter til enkle reparasjoner av privat tøy, sying av knapper og lignende
• nødvendig tannbehandling
• medisiner
• fysioterapi
• legevaktordning

Til egen disposisjon

Hvor mye sitter jeg igjen med i måneden?

Det beløpet som du sitter igjen med etter at kommunen har trukket egenbetaling, kalles for "Til egen disposisjon". Betaling skal begrenses slik at enhver har til egen disposisjon minst 25 prosent av Folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Pengene skal du bruke til et personlig forbruk og skal ikke brukes til å dekke evt. egenandel for oppholdet på sykehjem/aldershjem.

Til egen disposisjon/kontantytelse utregnes slik:

• 25 prosent av grunnbeløpet
• 75 prosent av fribeløpet
• 15 prosent av inntekt over 1G (netto)

Klage

Klagen sendes til det forvaltningsorganet i kommunen som har fattet vedtaket innen fire uker fra mottatt vedtak. Opprettholder kommunen sitt vedtak, blir klagen videresendt til statsforvalteren.